§ 49. Slik setter du penger på sperret konto (Deponering)
Hvis du og entreprenøren krangler om en regning helt på slutten av byggingen, kan dere løse floken ved å låse pengene inne på en sperret konto i en norsk bank. Rettslig sett regnes pengene da som "betalt", og utbyggeren må gi deg huset.
Er det avtalt at sluttoppgjeret skal vere betalt før overtaking eller før heimelsoverføring, og noko av vederlaget er omtvista, skal betalinga likevel reknast for å vere skjedd dersom den omtvista delen er deponert etter føresegnene i andre og tredje ledd og resten er betalt.
Deponering skal skje ved å setje pengesummen inn på ein konto i ein finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg. Pengane, renter medrekna, skal berre kunne disponerast av forbrukaren og entreprenøren i lag. Finansinstitusjonen skal likevel utbetale frå kontoen i samsvar med rettskraftig dom eller anna avgjerd som har verknad som rettskraftig dom.
Er det sett vilkår om deponering av ein større sum enn entreprenøren har krav på, kan forbrukaren krevje rente og skadebot for rentetap etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. frå deponeringstidspunktet for den overskytande delen. Renteinntekt på den tilsvarande delen av den deponerte summen skal gå til frådrag i kravet. Om forbrukarens plikt til å betale rente og skadebot for rentetap gjeld § 59.
Paragraf 49 er tvisteløseren. Ofte står partene steilt mot hverandre på overtakelsesdagen: Huseieren sier "Taket lekker, jeg holder igjen 200 000 kroner". Entreprenøren sier: "Taket er helt fint, og kontrakten sier at du ikke får nøkkelen før 100 % av pengene er på min konto."
Dette skaper en fastlåst situasjon. Men loven gir deg en løsning: Deponering.
Du tar de omstridte 200 000 kronene og ber din egen bank opprette en "sperret depositumskonto i forbindelse med tvist". (Resten av kjøpesummen betaler du til entreprenøren). I det øyeblikket banken bekrefter at de 200 000 kronene står trygt på den sperrede kontoen, sier loven at du formelt sett har "betalt". Entreprenøren har da mistet retten til å nekte deg huset.
Pengene står der trygt og samler renter. Banken gir dem ikke til snekkeren, og du kan ikke ta dem ut for å kjøpe ny bil. De låses opp først når du og entreprenøren signerer et papir der dere er enige om et forlik, eller hvis dere går i retten.
Håkon er i en heftig diskusjon med utbygger om en forsinkelse som ga ham 50 000 kr i dagmulkt. Utbyggeren nekter å anerkjenne forsinkelsen, krever betaling og nekter å tinglyse huset før alt er innbetalt. Håkon går til banken sin, oppretter en deponeringskonto etter § 49, og setter inn de omstridte 50 000 kronene der. Banken sender en bekreftelse. Håkon oversender dette til utbygger og krever nøklene. Utbygger er lovpålagt å utlevere nøklene.
- Å godta meglerens beskjed om at "vi kan holde dem på vår meglerkonto inntil videre". Bruk din egen bank.
- Utbyggere som nekter overlevering av huset fordi de "ikke anerkjenner deponering". Deponering er en ufravikelig rett du har.
Snakk med banken din før selve overtakelsesforretningen hvis du vet at det blir bråk. Spør dem: "Hvordan oppretter vi en deponeringskonto etter bustadoppføringsloven § 49 hvis det trengs raskt?".