Saksøke selv: slik fører du en sivil sak i tingretten
Du kan føre din egen sivile sak i tingretten. Pengekrav må vanligvis først innom forliksrådet. Saken starter med en stevning, motparten svarer med et tilsvar, og retten legger en plan for den videre behandlingen. Saken avgjøres normalt etter en muntlig hovedforhandling. Er kravet under 250 000 kroner, går saken som småkrav, og dommen kan ankes til lagmannsretten innen en måned.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Før du reiser sak: varsel og forliksråd
En sivil sak starter ikke med stevningen. Først skal du skriftlig varsle den du vil saksøke om kravet og grunnlaget for det, og oppfordre vedkommende til å ta stilling (tvisteloven § 5-2). Til private skal varselet være på papir, med mindre dere har avtalt noe annet eller har en løpende forretningsforbindelse der e-post er vanlig. Mottakeren skal svare innen rimelig tid og begrunne et eventuelt nei.
Gjelder tvisten penger eller andre formuesverdier, skal forliksrådet som hovedregel behandle den før tingretten kan ta den (§ 6-2 annet ledd). Unntak: tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt rettslig bistand av advokat som prosessfullmektig, utenrettslig mekling er gjennomført, tvisten er behandlet i en godkjent klage- eller reklamasjonsnemnd, eller et nytt krav eller en ny part trekkes inn i en sak som pågår. Forliksrådet behandler ikke familiesaker og noen få andre typer saker. Det kan du lese mer om i artiklene om forliksrådet, som viser hele veien dit.
Stevningen: slik setter du i gang saken
Saken reises med stevning til tingretten. Du kan skrive den selv, eller levere den muntlig ved å møte opp, og retten setter den opp som prosesskriv (§ 12-1 annet ledd). Stevningen skal angi domstolen, partene med navn og adresse, kravet og en påstand om hvilket domsresultat du vil ha, den faktiske og rettslige begrunnelsen, bevisene du vil føre, og hva du mener om den videre behandlingen (§ 9-2).
Du skal ikke argumentere lenger enn nødvendig. Stevningen skal gi motparten grunnlag til å ta stilling og forberede seg, og retten grunnlag for å vurdere om den kan behandle saken. Er stevningen mangelfull, skal retten normalt gi deg en frist for å rette. Betaling av rettsgebyr er en del av prosessen. Oversitter du fristen for å betale, regnes det som fravær i saken.
Tilsvaret og planen: her bestemmes veien videre
Saksøkte skal gi tilsvar innen en frist som normalt bør være tre uker, og i tilsvaret si om kravet godtas eller bestrides (§ 9-3). Gir saksøkte ikke tilsvar i tide, kan du be om fraværsdom, og dommen skal bygge på ditt påstandsgrunnlag hvis det ikke framtrer som åpenbart uriktig (§ 16-10).
Straks tilsvaret er inngitt, skal retten legge en plan for den videre behandlingen, etter å ha drøftet den med partene (§ 9-4). Planen tar stilling til blant annet rettsmekling, om det skal holdes rettsmøter under saksforberedelsen, om det skal inngis skriftlige innlegg, hvordan bevisføringen skal være, om sluttinnlegg og når hovedforhandlingen skal holdes. Drøftingen skjer vanligvis i et rettsmøte, som kan være et fjernmøte.
Småkrav, tidsrammer og bevis
Under 250 000 kroner går saken som hovedregel som småkrav (§ 10-1). Det er en forenklet saksgang med færre skriftrunder, kortere frister og kort dom. Saker på 250 000 kroner eller mer føres som allmennprosess, med mindre partene samtykker i småkrav og retten beslutter det. Gruppesøksmål og saker etter spesialprosess føres ikke som småkrav.
I småkrav skal saken normalt være avsluttet med dom innen fire måneder etter at stevningen kom inn (§ 10-4). I allmennprosess er rammen friere, men hovedforhandlingen kan bare settes senere enn seks måneder etter stevningen hvis særlige grunner gjør det nødvendig. Rammene er målsettinger, og de kan forskyves når en part har gyldig fravær eller saken er omfattende.
Allmennprosessen er mer omfattende. Der er det plan, et eget tidspunkt da saksforberedelsen avsluttes tre uker før hovedforhandlingen, og som regel sluttinnlegg som skal inngis to uker før (§ 9-10). Sluttinnlegget skal kort angi påstand, påstandsgrunnlag, rettsregler og bevis, og skal ha forslag til framdriftsplan.
Partene har hovedansvaret for å sørge for bevisføringen (§ 11-2). Retten kan avgjøre bare de kravene du har reist, innenfor de påstandene du har lagt fram, og kan bare bygge på de påstandsgrunnlagene som er påberopt. Retten bruker loven av eget tiltak (§ 11-3), så du trenger ikke sitere paragrafer, men du må si hva du mener er de faktiske forholdene og hvordan de kan bevises.
Allerede før saken reises, plikter den som varsler et krav å opplyse om viktige dokumenter og bevis som motparten ikke kan regne med å kjenne til (§ 5-3). Det gjelder uansett om beviset hjelper deg eller motparten. Retten vurderer bevisene fritt (§ 21-2). I en muntlig sak føres bevisene direkte for retten, slik at vitner møter og forklarer seg i rettsmøtet. Ber du om å få føre et vitne, må du oppgi navn og hva vitnet skal forklare seg om. Avhengig av hvem som sørger for innkallingen, får vitnet normalt én ukes varsel (§ 13-3).
Hovedforhandlingen
Hovedforhandlingen er muntlig og har en fast rekkefølge (§ 9-15). Retten klargjør først påstander og bevis. Saksøkeren gir en konsentrert framstilling av saken og gjennomgår dokumentene. Saksøkte får si sitt, og deretter forklarer partene seg, saksøkeren først. Vitner avhøres, og andre bevis føres. Til slutt får hver part ordet to ganger til avsluttende innlegg. Retten kan likevel velge en annen rekkefølge.
Retten kan sette tidsrammer og avbryte det som er unødvendig. Er du uten fullmektig, har du krav på særlig hensyn fra retten, og dommeren skal veilede om regler og rutiner (§ 11-5). Retten kan ikke råde deg om hvilke standpunkt du skal ha.
Når saken er klar til avgjørelse, erklærer retten at den tas opp til doms (§ 9-17).
Dom, sakskostnader og anke
Når hovedforhandlingen er over, tar retten saken opp til doms. Dommen skal begrunnes, og den skal avgjøre sakskostnadene hvis du har krevd dem.
Den som vinner saken, har krav på full erstatning for sakskostnadene fra motparten, med mindre tungtveiende grunner gjør det rimelig å gi fritak helt eller delvis (§ 20-2). Saken er vunnet hvis du har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. For å få sakskostnader må du levere en oppgave ved rettsmøtets slutt. I småkrav er erstatningen for rettshjelp og fagkyndige meddommere begrenset til 20 prosent av tvistesummen, men aldri under 2 500 og aldri over 50 000 kroner (§ 10-5).
Dommen kan ankes til lagmannsretten. Fristen er normalt én måned. For en dom i en sak om formuesverdier trengs lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er under 250 000 kroner (§ 29-13).
Ida og de ubetalte timene
Ida Berg gjorde frilansoppdrag for et lite firma og fikk aldri betalt de siste 74 000 kronene. Hun sendte et skriftlig varsel på papir og fikk ikke svar. Forliksrådet kunne ikke få partene til å bli enige, og Ida tok ut stevning mot firmaet. Hun skrev den selv, med påstand om 74 000 kroner med renter og sakskostnader, og la ved fakturaene og e-postene.
Firmaet svarte tre uker senere og bestred halvparten av kravet. Retten holdt et fjernmøte for å legge planen: ett vitne fra hver side, ingen sluttinnlegg, og hovedforhandling to måneder senere. Ida fikk beskjed om hvilke dokumenter som måtte sendes inn.
I hovedforhandlingen gjennomgikk hun fakturaene, forklarte seg først og ble avhørt. Dommeren avsa dom med medhold i 61 000 kroner og ga henne sakskostnader.
Kort oppsummert
- Du kan føre din egen sivile sak i tingretten uten fullmektig.
- Varsle motparten skriftlig, og gå til forliksrådet først hvis det kreves.
- Saken reises med stevning. Motparten svarer med tilsvar, vanligvis innen tre uker.
- Retten legger en plan, og saken avgjøres normalt etter muntlig hovedforhandling.
- Under 250 000 kroner går saken som småkrav. Dommen kan ankes innen en måned.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.