§ 9-4. Hvilke regler i Del 3 som ikke gjelder for banker og andre kredittinstitusjoner

Paragrafen avgrenser hvilke av reglene i Del 3 som gjelder for kredittinstitusjoner (som banker) med tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet. For dem gjelder ikke et stort antall av reglene som ellers er skrevet for verdipapirforetak. Det gjelder blant annet søknadsreglene, reglene om tilbakekall av tillatelse og kravene til organisasjonsform og ledelse, altså § 9-6, § 9-7, § 9-9 og § 9-10. Institusjonene beholder resten av kapitlets krav.

Fritaket gjelder også eierreglene i § 9-12 til § 9-15, blant annet kravet om at eiere av store eierandeler er skikket, og tilsynets egnethetsvurdering ved erverv. Kapitalreglene i § 9-39 til § 9-49 faller også bort, blant annet kravene til startkapital og til retting og pålegg ved brudd på kapitalkrav. Det samme gjelder tilsynsregelen om stedlig kontroll i § 20-2 (kontroll hos filial eller tilknyttet agent til foretak fra en annen EØS-stat).

Noen fritak er smalere. Av § 9-11 slipper kredittinstitusjonene bare deler av annet ledd, som gjelder prinsippene for styrets forvaltning og tilsyn. Fra § 9-18 unntas bare annet punktum i annet ledd, forbudet mot å bruke kundemidler for egen regning. Av § 9-32 og § 9-33, om melding ved virksomhet i en annen EØS-stat, gjelder unntaket bare annet og tredje ledd.

Annet ledd handler om sikringsfondet. Verdipapirforetak må være med i Verdipapirforetakenes sikringsfond, som dekker krav som oppstår når et medlem ikke har økonomi til å stå for kunders midler og finansielle instrumenter. En bank slipper dette kravet hvis den bare formidler ordre og gir råd, står i Bankenes sikringsfond og ikke tar hånd om kundenes verdipapirer eller penger, med unntak av oppgjørsformidling. Ordreformidling og rådgivning er henholdsvis nr. 1 og nr. 5 i oppramsingen av investeringstjenester i § 2-1 første ledd.

Bakgrunnen er at kredittinstitusjoner får tillatelse til slike tjenester etter finansforetaksloven, ifølge § 9-1. Paragrafen § 9-5 har en egen liste over regler som gjelder for både verdipapirforetak og kredittinstitusjoner når de selger eller gir råd om strukturerte innskudd. Departementet kan gi utfyllende forskrifter.

Eksempel: En bank med tillatelse tilbyr bare formidling av ordre og rådgivning. Den er medlem av Bankenes sikringsfond og tar ikke imot kundenes verdipapirer eller penger. Da trenger den ikke være med i Verdipapirforetakenes sikringsfond. Begynner banken å oppbevare kundenes verdipapirer, faller unntaket bort.