§ 9-15. Egnethetsvurdering når noen kjøper seg opp i et verdipapirforetak
§ 9-15. Egnethetsvurdering ved erverv mv
- erververens omdømme,
- omdømmet og erfaringen til personer som etter ervervet vil inngå i styret eller øvrig ledelse av verdipapirforetakets virksomhet,
- erververens økonomiske soliditet, særlig tatt i betraktning de former for virksomhet som foretaket driver eller må antas å involvere seg i etter ervervet,
- om verdipapirforetaket fortsatt vil være i stand til å oppfylle tilsynskrav som følger av denne loven og øvrig relevant finansregulering, særlig om konsernet foretaket vil inngå i etter ervervet, er organisert på en slik måte at det muliggjør effektivt tilsyn og effektiv utveksling av informasjon og fordeling av tilsynsoppgaver mellom berørte tilsynsmyndigheter, og
- om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.
Paragrafen forteller hvordan Finanstilsynet skal vurdere kjøp av en stor eierandel i et verdipapirforetak, når kjøpet krever tillatelse. Tilsynet skal svare på to spørsmål. Er kjøperen skikket til å være eier? Og er kjøpet økonomisk forsvarlig? Hensikten er at foretaket skal få en trygg og ordentlig ledelse. Tilsynet skal derfor også ta med hvor stor innflytelse kjøperen sannsynligvis får over foretaket.
Loven gir tilsynet flere forhold å veie. Kjøperens omdømme teller, det samme gjør omdømme og erfaring hos dem som kommer inn i styret eller ledelsen etter kjøpet. Kjøperens økonomiske styrke skal ses opp mot virksomheten foretaket driver eller kan komme til å drive. Tilsynet vurderer også om konsernet foretaket havner i, er bygget slik at tilsyn og informasjonsutveksling mellom tilsynsmyndigheter fungerer. Til slutt skal tilsynet se etter tegn til hvitvasking eller terrorfinansiering, eller at kjøpet øker faren for slikt.
Tilsynet har begrenset adgang til å si nei. Tillatelsen kan bare nektes når det finnes rimelig grunn til tvil om at kjøperen er skikket eller at kjøpet er økonomisk trygt. Tilsynet kan også nekte hvis kjøperen ikke har sendt melding slik plikten krever, eller hvis opplysningene kjøperen har gitt, er mangelfulle eller gale. Uten slike grunner er det ikke rom for å nekte.
Paragrafen henger tett sammen med § 9-13. Den pålegger kjøperen å sende melding til Finanstilsynet og slår fast at kjøpet ikke kan gjennomføres før tillatelsen er gitt. Meldingen skal gi de opplysningene tilsynet trenger til vurderingen her. Meldeplikten gjelder blant annet når eierandelen når 20, 30 eller 50 prosent. Tilsynet skal bekrefte mottaket av meldingen i løpet av to virkedager, ifølge § 9-14. Bakteppet er § 9-12, som krever at eieren av en kvalifisert eierandel (en stor eierpost) er skikket til å sikre en trygg forvaltning. Det samme målet ligger bak § 9-11, som gir styret det overordnede ansvaret for foretaket. Bestemmelsen i § 9-4 viser til paragrafen her, og departementet kan gi utfyllende forskrifter.
Eksempel: Et selskap har besluttet å kjøpe en stor andel i et verdipapirforetak. Selskapet melder fra til Finanstilsynet og legger ved opplysningene som trengs. Tilsynet ser på selskapets omdømme, økonomi og planlagte styre. Finner tilsynet rimelig grunn til tvil, kan det nekte. Ellers kan kjøpet gjennomføres.
- § 9-13Melding og tillatelse ved erverv av eierandeler i verdipapirforetak
- § 9-14Frister for Finanstilsynets behandling av eiermeldinger
- § 9-12Krav til eiere av kvalifisert eierandel i verdipapirforetak
- § 9-11Styrets oppgaver og ansvar i verdipapirforetak
- § 9-4Hvilke regler i Del 3 som ikke gjelder for banker og andre kredittinstitusjoner