§ 9-18. Skille mellom kundens og foretakets verdier

Paragrafen skjermer kundens verdier fra foretakets egen virksomhet. Kundens finansielle instrumenter (for eksempel aksjer) skal holdes atskilt fra foretakets egne. Foretaket kan bare bruke dem for egen regning hvis kunden uttrykkelig har sagt ja. For penger er regelen strengere: kundemidler skal også holdes atskilt fra foretakets midler, og foretaket kan ikke bruke dem for egen regning i det hele tatt, heller ikke med samtykke.

Tredje ledd forbyr en bestemt sikkerhetsordning. Foretaket kan ikke avtale med kunder som ikke er profesjonelle, at kundens verdier skal gå over i foretakets eie som sikkerhet for plikter kunden har nå eller får senere. Departementet kan stille ytterligere krav til sikring av instrumenter og midler og fastsette utfyllende forskrifter.

Bestemmelsen er en del av rekken av krav som skal beskytte kundene. § 9-16 krever gode rutiner og systemer, og § 9-17 krever dokumentasjon av kommunikasjon. § 9-19 stiller krav til produktstyring, § 9-20 gir departementet adgang til forskrift om klagebehandling, og § 9-21 gjelder filial. § 9-4 (lovens anvendelse for kredittinstitusjoner) og § 21-15 (straff) viser hit. Forskjellen mellom instrumenter, der samtykke kan åpne for bruk, og penger, der bruk aldri er tillatt, er selve kjernen i paragrafen.

Eksempel: En kunde har aksjer hos et verdipapirforetak. Foretaket vil bruke aksjene i en egen handel. Det kan bare gjøre det hvis kunden uttrykkelig har samtykket. Har foretaket i stedet kundemidler på konto, kan det ikke bruke dem til egne formål, uansett samtykke.