§ 9-3. Unntak fra kravet om tillatelse til å yte investeringstjenester
- Noen aktører, som Norges Bank og forsikringsselskaper, er unntatt fra tillatelseskravet.
- Prisstillere, markedsmedlemmer og aktører med direkte elektronisk tilgang må som hovedregel likevel ha tillatelse.
- Enkelte regler om algoritmehandel, direkte tilgang og clearing gjelder selv om unntak brukes.
§ 9-3. Unntak fra krav om tillatelse
- Norges Bank,
- Folketrygdfondet,
- offentlige myndigheter som forvalter offentlig gjeld, samt institusjoner som er opprettet av to eller flere EØS-stater for å yte finansiell bistand til medlemmer med betydelige økonomiske problemer,
- forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
- forsikringsselskaper,
- pensjonskasser,
- depotmottakere for verdipapirfond, pensjonskasser og alternative investeringsfond,
- verdipapirsentral med unntak av det som fremgår av verdipapirsentralforordningen artikkel 73 jf. verdipapirsentralloven § 1-1,
- forvaltere av alternative investeringsfond,
- folkefinansieringsforetak.
- den som yter investeringstjenester ved enkelte anledninger som ledd i annen lovregulert eller selvregulert yrkesvirksomhet,
- den som bare yter investeringstjenester overfor selskap innen samme konsern,
- den som bare yter investeringstjenester som ledd i forvaltning av en ordning for arbeidstakeres eierandeler,
- den som bare yter investeringstjenester som nevnt i nr. 2 og 3,
- den som bare driver investeringsrådgivning under utøvelsen av annen yrkesvirksomhet, forutsatt at det ikke ytes særskilt vederlag for investeringsrådgivningen,
- den som ikke yter andre investeringstjenester eller driver annen investeringsvirksomhet enn handel for egen regning i finansielle instrumenter som ikke er varederivater, utslippskvoter eller derivater på slike. Kravet om tillatelse etter § 9-1 og de øvrige bestemmelsene i kapittel 9 og 10 gjelder likevel hvis foretaket:
- er prisstiller,
- er medlem eller deltaker på et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet, eller har direkte elektronisk tilgang til en handelsplass, jf. § 9-22, med mindre det dreier seg om et ikke-finansielt foretak som utfører transaksjoner på en handelsplass som på en objektivt målbar måte reduserer risiko direkte relatert til forretningsvirksomheten eller likviditetsfinansieringen til foretaket eller foretak i samme konsern,
- driver med høyfrekvent algoritmehandel, jf. § 9-22, eller
- handler for egen regning ved utførelse av kundeordre,
- den som handler for egen regning, herunder prisstillere, i varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike, unntatt personer som handler for egen regning når de utfører kundeordrer,
eller - den som yter investeringstjenester, unntatt handel for egen regning, i varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike, til kundene eller leverandørene av sin hovedvirksomhet, forutsatt:
- at dette for hvert av disse tilfellene, på individuelt nivå og på samlet nivå, er en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet på konsernplan,
- at disse personene ikke inngår i et konsern som har som hovedvirksomhet å yte investeringstjenester etter direktiv 2014/65/EU, å utføre en aktivitet nevnt i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU eller å opptre som prisstiller for varederivater,
- at disse personene ikke driver med høyfrekvent algoritmehandel, jf. § 9-22, og
- at disse personene på anmodning opplyser Finanstilsynet om grunnlaget for at de anser at deres virksomhet etter bokstav a og b er en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet,
- den som er operatør av overføringsnett som definert i artikkel 2 nr. 4 i direktiv 2009/72/EF eller artikkel 2 nr. 4 i direktiv 2009/73/EF når operatøren utfører sine oppgaver, og enhver person som opptrer som tjenesteyter på operatørens vegne med sikte på å utføre operatørens oppgaver, etter disse direktivene eller etter forordning (EF) nr. 714/2009 eller forordning (EF) nr. 715/2009, eller etter regler eller retningslinjer vedtatt i henhold til dette regelverket, og enhver operatør eller forvalter av et energibalanseringssystem, et rørledningsnett eller et system for å opprettholde balansen mellom tilbudet av og etterspørselen etter energi. Dette unntaket fra kravet etter § 9-1 første ledd og de øvrige bestemmelsene i kapittel 9 og 10 får bare anvendelse på personer når de driver investeringsvirksomhet eller yter investeringstjenester i forbindelse med varederivater for å utføre oppgaver som nevnt i første punktum. Kravet om tillatelse i § 9-1 og de øvrige bestemmelsene i kapittel 9 og 10 gjelder likevel ved drift av et annenhåndsmarked, herunder en plattform for handel med finansielle overføringsrettigheter på annenhåndsmarkeder,
- den som er kvotepliktig etter klimakvoteloven, og som ikke yter andre investeringstjenester eller driver annen investeringsvirksomhet enn handel for egen regning i utslippskvoter, med mindre den kvotepliktige utfører kundeordre eller driver med høyfrekvent algoritmehandel, jf. § 9-22,
Kapittel 9 og 10 bygger på at investeringstjenester bare kan ytes av foretak med tillatelse fra Finanstilsynet, jf. § 9-1. Denne paragrafen sier hvem som er unntatt fra tillatelseskravet og fra de øvrige reglene i de to kapitlene. Oppbygningen har flere lag: først unntak, så tilfeller der kravet likevel gjelder.
Første ledd unntar institusjoner som er regulert på annen måte eller har en særskilt rolle, for eksempel Norges Bank og forsikringsselskaper. Verdipapirsentraler er også unntatt, med et forbehold for det som følger av artikkel 73 i verdipapirsentralforordningen. Etter verdipapirsentralloven § 1-1 gjelder den forordningen som norsk lov.
Annet ledd gir tilsvarende unntak for aktører med begrenset eller tilfeldig virksomhet. Eksempler er den som bare ved enkelte anledninger yter investeringstjenester som ledd i annen regulert yrkesvirksomhet, og den som bare yter tjenester til andre selskaper i samme konsern. Det samme gjelder rådgivning som bare gis under annen yrkesutøvelse uten særskilt vederlag.
Unntakene har selv unntak. Prisstillere, og foretak med medlemskap eller deltakerrolle på et regulert marked eller en MTF, eller med direkte elektronisk tilgang til en handelsplass, må som hovedregel ha tillatelse likevel. Et ikke-finansielt foretak som bare handler for å redusere risiko knyttet til egen forretningsvirksomhet, kan falle utenfor. Etter § 9-22 er algoritmehandel handel der en dataalgoritme automatisk avgjør parametere som tidspunkt, pris og størrelse på ordren.
Tredje ledd sier at §§ 9-23 til 9-25 (algoritmehandel, direkte elektronisk tilgang og clearingmedlem) likevel gjelder for medlemmer og deltakere som ellers er unntatt etter enkelte av punktene i første og annet ledd. Da må de blant annet ha effektive systemer for algoritmehandel, sjekke egnetheten til kunder som får direkte tilgang, og kreve en skriftlig avtale med clearingkunder.
Paragrafen henger sammen med tillatelsesreglene rundt seg. § 9-1 krever tillatelse, § 9-6 regulerer søknaden, og § 9-7 sier når Finanstilsynet kan endre eller kalle tilbake en tillatelse. § 9-4 tar for seg hvilke bestemmelser som ikke gjelder for kredittinstitusjoner, og § 9-8 gjelder markedsoperatørers adgang til å drive handelsfasiliteter.
- § 9-1Tillatelse for å yte investeringstjenester
- § 9-22Hva er algoritmehandel og direkte elektronisk tilgang?
- § 9-23Krav til foretak som driver algoritmehandel
- § 9-24Krav når kunder får direkte elektronisk tilgang til handelsplass
- § 9-25Krav til verdipapirforetak som er alminnelig clearingmedlem