§ 4. Hva varemerkeretten gir enerett til
- § 4 forklarer hva varemerkerettens enerett faktisk forbyr andre å gjøre.
- Vernet gjelder identiske og lignende tegn ved risiko for forveksling.
- Velkjente merker har et utvidet vern mot utnyttelse og skade på anseelsen.
- Loven regner opp typiske former for bruk, inkludert muntlig bruk og reklame.
§ 4. Varemerkerettens innhold
- tegn som er identisk med varemerket for slike varer eller tjenester som varemerket er beskyttet for
- tegn som er identisk med eller ligner varemerket for varer eller tjenester av samme eller lignende slag, såfremt det er risiko for forveksling, for eksempel ved at bruken av tegnet kan gi inntrykk av at det finnes en forbindelse mellom tegnet og varemerket
- å sette merket på varer eller deres emballasje
- å tilby varer for salg eller på annen måte bringe dem på markedet, lagre eller levere dem under tegnet, eller å tilby eller levere tjenester under tegnet
- å innføre eller utføre varer med merket på
- å bruke tegnet på forretningspapirer og i reklame
- å bruke tegnet som foretaksnavn eller forretningskjennetegn, eller som del av et foretaksnavn eller forretningskjennetegn
- å bruke tegnet i sammenlignende reklame i strid med forskrift etter markedsføringsloven § 26 annet ledd.
§ 4 beskriver selve kjernen i varemerkeretten: hva eneretten faktisk gir merkehaveren lov til å forby andre. Ingen kan uten samtykke bruke et tegn som er nøyaktig likt merket for akkurat de varene eller tjenestene det er beskyttet for. Det samme gjelder et tegn som ligner eller er likt merket, brukt for varer eller tjenester som ikke er helt ulike de merket dekker, så lenge det er en fare for at kundene tror det finnes en forbindelse mellom de to. For merker som er velkjente her i landet, går vernet lenger: da kan heller ikke andre bruke et lignende tegn for helt andre varer eller tjenester, hvis det uten god grunn ville utnytte eller skade merkets særpreg eller anseelse (goodwill) på en urimelig måte. Loven regner opp typiske former for bruk - å sette merket på varer, tilby dem for salg, importere eller eksportere dem, bruke tegnet i reklame eller som del av et foretaksnavn - og også muntlig bruk faller inn under det samme.
I praksis er det denne paragrafen en merkehaver peker til når det reises krav om inngrep - spørsmålet blir da om det påklagede tegnet er identisk eller ligner nok til at det er reell forvekslingsfare, eller, for velkjente merker, om bruken utnytter eller skader det opparbeidede ryktet. Sammenlignende reklame som bruker en konkurrents merke, må dessuten holde seg innenfor det som er lovlig etter regler om markedsføring.
§ 4 bygger på at det først finnes en enerett etter § 1, og at det som er beskyttet, kan utgjøre et varemerke etter § 2 og er stiftet etter § 3. Eneretten er ikke ubegrenset: § 5 og § 6 setter grenser, og kolliderer flere rettigheter, avgjøres rekkefølgen etter § 7, med unntak for passivitet etter § 8. Bruk av tegn i sammenlignende reklame er også regulert i markedsføringsloven § 26, som § 4 selv viser til.