§ 4 a. Transitt, forberedende handlinger og agentmerker
- Merkehaveren kan stoppe varer som bare fraktes gjennom Norge til et annet land, hvis de er merket med en kopi av et registrert merke.
- Utstyr som etiketter og emballasje kan stanses allerede før det er brukt på selve varen, hvis bruken ville vært et inngrep.
- Er et merke registrert i en agents navn uten samtykke, kan den egentlige merkehaveren kreve merket tilbake.
- Bestemmelsen utvider vernet i § 4 til flere praktiske situasjoner i handel og distribusjon.
§ 4 a. Transitt, forberedende handlinger og agentmerker
- å anbringe et tegn som er identisk med eller ligner varemerket på emballasje, etiketter, merkelapper, sikkerhets- eller ekthetskomponenter, utstyr eller andre midler som merket kan anbringes på
- å tilby eller bringe på markedet, eller lagre for disse formål, innføre eller utføre emballasje, etiketter, merker, sikkerhets- eller ekthetskomponenter eller utstyr eller andre midler som merket er anbrakt på.
Paragrafen gir merkehaveren tre ekstra virkemidler utover den vanlige varemerkeretten i § 4. Det første gjelder varer som bare passerer gjennom Norge på vei til et annet land, altså transitt: er varene eller emballasjen påført et merke som er identisk med eller i det vesentlige umulig å skille fra et registrert norsk merke, kan innførselen stoppes selv om varene aldri skal selges her - med mindre eieren eller mottakeren kan vise at merkehaveren ikke har rett til å hindre salg i landet varene faktisk skal til. Det andre gjelder forberedende handlinger: er det risiko for at emballasje, etiketter eller lignende utstyr blir brukt til å utstyre varer eller tjenester på en måte som ville utgjort et inngrep etter § 4, kan merkehaveren gripe inn allerede før slikt utstyr er tatt i bruk, for eksempel mot at det lages, selges, lagres, innføres eller utføres. Det tredje gjelder agentmerker: er et varemerke registrert i navnet til en agent eller representant uten samtykke fra den egentlige merkehaveren, og uten at agenten har noe rettslig grunnlag for det, kan merkehaveren kreve merket overført til seg og stanse agentens bruk av det.
Bestemmelsene retter seg mot situasjoner som er vanlige i internasjonal handel med kopivarer og forfalskninger. Transitt-regelen gjør det mulig å slå til mot varer som fraktes via Norge selv om de aldri skal selges i det norske markedet, noe som er praktisk når varer sendes om via norske havner eller flyplasser til andre land. Reglene om forberedende handlinger fanger opp aktører som spesialiserer seg på å produsere emballasje, etiketter eller sikkerhetsmerker med andres varemerker påført, uten selv å produsere eller selge de ferdige varene - uten denne bestemmelsen kunne slik virksomhet vært vanskelig å stanse før varene faktisk kom på markedet. Agentmerke-regelen er myntet på tilfeller der en distributør eller forhandler i Norge registrerer prinsipalens merke i eget navn, ofte i den hensikt å sikre seg en forhandlingsposisjon eller ta over merket ved en konflikt.
Bestemmelsen bygger direkte på varemerkerettens kjerne i § 4, som beskriver hva den vanlige eneretten omfatter, og utvider vernet til å dekke transitt, forberedende handlinger og agentregistrering som ikke uten videre faller inn under den ordinære bruksdefinisjonen. Den henger også sammen med selve grunnlaget for varemerkerett i § 1, som gir enhver mulighet til å oppnå enerett til et kjennetegn for varer og tjenester i næringsvirksomheten sin.