Varemerke og foretaksnavn: slik beskytter du navnet på bedriften
Du beskytter navnet på bedriften ved å sikre deg både foretaksnavnet og varemerket, for de gir ulikt vern. Foretaksnavnet er selskapets offisielle navn, og retten til det oppstår når du tar det i bruk eller melder det til Foretaksregisteret. Varemerket er kjennetegnet for varer og tjenester, og eneretten får du ved å registrere det hos Patentstyret eller ved at merket blir godt kjent. Begge forutsetter at navnet har nok særpreg, og ingen av dem verner et rent beskrivende navn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To ulike kjennetegn med hvert sitt vern
Mange tror at et navn er beskyttet så snart selskapet er stiftet. Det stemmer bare delvis. En bedrift har normalt to kjennetegn som loven beskytter hver for seg.
Foretaksnavnet er det offisielle navnet på den næringsdrivende, for eksempel «Bergtun Bakeri AS». Det er regulert i foretaksnavneloven. Varemerket er kjennetegnet du bruker på varer og tjenester, for eksempel ordet «Bergtun» på brødposene eller en logo på nettsiden. Det er regulert i varemerkeloven. Navnene kan være like, men rettighetene er ikke de samme, og de oppstår på ulike måter.
Det kan lønne seg å tenke på begge fra første dag. Et selskapsnavn som er ledig i registeret, kan være i konflikt med et varemerke som en annen har registrert for samme bransje. Motsatt kan du ha registrert et varemerke og likevel miste retten til selskapsnavnet.
Vern for varemerket
Varemerkeretten kan du få på to måter, ifølge varemerkeloven § 3. Den ene er registrering hos Patentstyret, som gir enerett for hele riket. Den andre er innarbeidelse: merket er godt kjent i omsetningskretsen som ditt kjennetegn, og da får du enerett uten registrering, men bare der det er kjent. Innarbeidelse er vanskeligere å bevise, fordi merket må være godt kjent i omsetningskretsen.
Eneretten etter § 4 innebærer at ingen uten samtykke kan bruke et tegn som er identisk med varemerket for de varene og tjenestene det er registrert for. Er tegnet bare lignende, og varene eller tjenestene er av samme eller lignende slag, er bruk forbudt hvis det er risiko for forveksling. For velkjente varemerker rekker vernet lenger, til også andre slags varer, hvis bruken utnytter eller skader merkets anseelse.
Registreringen gjelder i ti år fra søknadsdagen og kan fornyes for ti år om gangen (§ 32). Brukes ikke merket på fem år, kan registreringen slettes (§ 37).
Hva Patentstyret sjekker og hva det ikke sjekker
Når du søker, prøver Patentstyret om merket kan registreres. Det ser blant annet på om merket har særpreg, om det er villedende, og om det er registrert eller søkt registrert andre merker som hindrer registrering (§ 20). Patentstyret undersøker ikke særskilt om det finnes eldre foretaksnavn, personnavn eller andre rettigheter som kan hindre registrering. Når registreringen er kunngjort, kan enhver innsige innen tre måneder (§ 26). Det betyr at en registrering ikke er en garanti mot at noen med eldre rett senere kommer med krav.
Før du velger navn, bør du derfor sjekke begge registrene, søke på nettet og se om noen i samme bransje bruker et lignende navn. Les gjerne også om hva du gjør når navnet er opptatt.
Camilla og kaffebrenneriet
Camilla starter 1. februar «Fjellbrent Kaffe» som enkeltpersonforetak i Lillehammer. Hun bruker navnet på nettsiden og pakkene, men registrerer ikke varemerket. I mai starter Rolf et kaffebrenneri i Hamar og kaller det «Fjellbrent Kaffebrenneri AS». Han registrerer AS-et og søker varemerke hos Patentstyret.
Camilla har brukt navnet først, og retten til foretaksnavnet følger bruken (§ 3-1). Hun kan kreve at Rolf slutter å bruke et navn som ligner nok til at kundene kan forveksle dem. «Fjellbrent» er et særpreget ord, mens «Kaffe» er beskrivende og ikke selvstendig beskyttet. Er Camilla ikke godt kjent utenfor Lillehammer, må hun likevel regne med at det er vanskeligere å vise at hun har vern for hele landet.
Det beste Camilla kan gjøre, er å søke varemerke selv før Rolf får registrert, og eventuelt innsige mot hans søknad innen tre måneder etter kunngjøringen.
Hvilke merker som ikke kan registreres
Ikke alle navn kan bli varemerker. Etter varemerkeloven § 14 må merket ha særpreg for de varene og tjenestene det gjelder, og rene beskrivelser av art, kvalitet, formål eller geografisk opprinnelse kan ikke registreres. «Rask Rørlegger» for rørleggertjenester er et eksempel på noe Patentstyret nekter. Et fantasiord eller en uvanlig kombinasjon har sterkest utgangspunkt. Beskrivende merker blir ikke registrert, og du bør velge et navn som skiller seg fra bransjens vanlige ord.
Merker kan også nektes registrert av andre grunner, blant annet hvis de er egnet til å villede, strider mot lov eller moral, eller er søkt registrert i ond tro (§ 15). Et merke kan heller ikke registreres hvis bruken ville krenke en annens eldre rett til et varemerke, foretaksnavn eller annet forretningskjennetegn, men Patentstyret undersøker ikke selv om slike rettigheter finnes utenfor registrene.
Kort oppsummert
- Du beskytter navnet på bedriften best ved å sikre både foretaksnavnet og varemerket, siden de gir ulikt vern.
- Retten til foretaksnavnet oppstår ved bruk eller ved melding til Foretaksregisteret, forutsatt at navnet tas i bruk innen ett år.
- Eneretten til et varemerke får du ved registrering hos Patentstyret eller ved innarbeidelse, og registreringen varer i ti år av gangen.
- Både foretaksnavn og varemerke krever særpreg, og rent beskrivende ord kan du ikke ha enerett til alene.
- Krenker noen navnet ditt, kan du kreve at bruken stanses, kreve vederlag og erstatning, og i alvorlige tilfeller er varemerkeinngrep straffbart.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.