§ 32 — Straff ved brudd på inkassoloven

§ 32 er straffebestemmelsen i inkassoloven. Den sier hvilke brudd på loven som kan føre til straff. Straff kan være bøter, fengsel i inntil tre måneder, eller begge deler.

Dette er ikke den regelen du vanligvis bruker hvis du har fått et feil inkassogebyr. Da er det ofte mer naturlig å se på §§ 17, 22 eller reglene om god inkassoskikk. § 32 handler om de alvorlige tilfellene hvor lovbrudd kan få strafferettslige følger.

Paragrafen skiller mellom to grupper lovbrudd.

Den første gruppen står i bokstav a. Den gjelder brudd på §§ 4, 5, 6 og 28, forskrifter gitt med hjemmel i §§ 6 eller 20, pålegg fra Finanstilsynet etter § 30 tredje ledd, og forbud etter § 30 fjerde ledd.

Dette er regler som handler om selve retten til å drive inkasso, vilkår for bevilling, pliktene til bevillingshavere, taushetsplikt, forskriftskrav, og krav fra Finanstilsynet. Brudd på slike regler er alvorlig fordi de gjelder kontrollen med hele inkassovirksomheten.

Den andre gruppen står i bokstav b. Den gjelder §§ 8, 9, 10 og 11. Det er reglene om god inkassoskikk, inkassovarsel, betalingsoppfordring og plikter før rettslig inndriving. For disse reglene kreves det mer før straff blir aktuelt. Bruddet må være grovt eller ha skjedd gjentatte ganger.

Det betyr at ikke enhver liten feil i et inkassovarsel automatisk blir en straffesak. Men hvis inkassatoren systematisk sender feil varsler, presser skyldnere urimelig, eller grovt bryter varslingsreglene, kan § 32 bli aktuell.

Andre ledd sier at uaktsomme brudd straffes med bøter. Uaktsomt betyr at noen ikke har vært forsiktig nok. De trengte ikke nødvendigvis å bryte loven med vilje. Hvis de burde forstått at handlingen var ulovlig, kan bøter likevel bli aktuelt.

Hvilke brudd kan gi bøter eller fengsel?

De mest alvorlige bruddene kan gi bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Loven sier også at begge deler kan brukes samtidig.

Brudd på § 4 handler om å drive inkassovirksomhet uten å oppfylle vilkårene. Det kan for eksempel være at noen driver inkasso uten nødvendig bevilling.

Brudd på § 5 handler om vilkår for inkassobevilling. Hvis foretaket ikke oppfyller kravene, eller gir feil opplysninger for å få bevilling, kan det være alvorlig.

Brudd på § 6 handler om pliktene til innehavere av inkassobevilling og advokater. De skal sørge for at virksomheten drives lovlig og i tråd med sentrale regler.

Brudd på § 28 gjelder taushetsplikt. Inkassosaker kan inneholde private og sensitive opplysninger. Ulovlig deling av slike opplysninger kan derfor straffes.

Brudd på pålegg eller forbud fra Finanstilsynet er også straffbart. Hvis Finanstilsynet sier at et inkassoforetak må endre praksis, kan ikke foretaket bare ignorere det. Hvis Finanstilsynet har forbudt virksomheten, kan foretaket ikke fortsette.

Hvorfor er det strengere vilkår for §§ 8 til 11?

§§ 8 til 11 handler om hvordan inkasso skal gjennomføres overfor skyldneren. Det er viktige regler, men de brukes i svært mange saker. Det kan oppstå feil.

Derfor sier § 32 at brudd på disse bestemmelsene først kan straffes hvis bruddene er gjentatte eller grove.

§ 8 gjelder god inkassoskikk. Dette er en bred regel. Den sier at inkasso skal skje på en ordentlig måte, og at ingen skal utsettes for urimelig press, skade eller ulempe. Fordi regelen er skjønnsmessig, passer det at straff krever noe mer enn en enkel feil.

§ 9 gjelder inkassovarsel. § 10 gjelder betalingsoppfordring. § 11 gjelder plikter før rettslig inndriving. Dette er formelle og praktiske regler. En enkelt feil kan få andre konsekvenser, for eksempel at skyldneren slipper inkassokostnader. Men straff krever at feilen er grov eller gjentatt.

“Gjentatte ganger” betyr at det har skjedd flere ganger. Det kan peke på dårlig praksis eller systemfeil. “Grov” betyr alvorlig. Det kan være ett enkelt tilfelle som er så alvorlig at straff kan vurderes.

Hva betyr uaktsom overtredelse?

Andre ledd sier at den som uaktsomt overtrer første ledd, straffes med bøter.

Uaktsomhet betyr at personen eller foretaket ikke har vært forsiktig nok. Det kan være at de burde ha forstått reglene. Det kan være at de hadde dårlige rutiner. Det kan være at de ikke kontrollerte noe de skulle kontrollert.

Dette er viktig fordi inkassoforetak er profesjonelle. De kan ikke si at de “ikke visste” om grunnleggende regler. Driver du inkasso, må du kjenne inkassoloven. Du må ha rutiner som hindrer brudd.

Uaktsomme brudd gir bøter, ikke fengsel etter andre ledd. Fengsel er knyttet til første ledd og de mer alvorlige forsettlige overtredelsene.

Hva skjer hvis inkassator bryter loven?

Det kan få flere typer konsekvenser.

For det første kan skyldneren slippe å betale inkassokostnader. Dette følger særlig av § 17. Hvis inkassatoren bryter god inkassoskikk eller varslingsreglene, kan kostnadsansvaret falle bort.

For det andre kan saken behandles i nemnd, hvis vilkårene for nemndsbehandling er oppfylt. Nemnda kan vurdere om inkassatoren har brutt inkassoloven.

For det tredje kan Finanstilsynet følge opp foretaket. De kan gi pålegg, forby virksomhet eller inndra bevilling.

For det fjerde kan alvorlige brudd straffes etter § 32. Dette er det strengeste sporet.

Hvis du mener inkassobyrået har brutt loven, bør du først dokumentere feilen. Ta vare på inkassovarsel, betalingsoppfordring, konvolutt, e-post, SMS, betalingskvitteringer og annen kommunikasjon.

Skriv til inkassobyrået. Forklar konkret hva som er feil. For eksempel: “Jeg fikk ikke inkassovarsel med 14 dagers frist.” Eller: “Dere har fortsatt inndrivingen etter at jeg dokumenterte betaling.”

Hvis saken gjelder dine inkassokostnader, skriv at du bestrider kostnadene. Hvis saken gjelder urimelig opptreden, vis til god inkassoskikk i § 8.

Hvis feilen virker grov eller systematisk, kan saken også være relevant for Finanstilsynet. Da bør du beskrive mønsteret, ikke bare følelsen. Datoer og dokumenter er viktig.