§ 4 — Hvem har lov til å drive inkassoselskap?

Når du skylder penger og får et brev fra et inkassoselskap, kan det føles skremmende. Selskapet har mye makt, og de kan legge på gebyrer og til slutt be namsmannen om å trekke deg i lønn. Fordi denne makten er så stor, har samfunnet bestemt at inkassobransjen må være strengt regulert. Denne paragrafen handler om selve inngangsbilletten til å få lov til å drive med dette.

Først og fremst sier loven at ingen kan drive inkasso "svart" eller fra et uregistrert selskap i garasjen. Selskapet må være formelt registrert, og aller viktigst: De må søke om og få en inkassobevilling. Dette er statens kvalitetsstempel som viser at de har lov til å kreve inn penger på vegne av andre. Finanstilsynet er de som deler ut disse bevillingene, og de følger nøye med på at selskapene oppfører seg.

Videre sier paragrafen at selskapet må være "suffisient". Det er et gammelt fagord som betyr at selskapet ikke kan være på randen av konkurs. Verdien av det selskapet eier, må være høyere enn gjelden deres. Hvorfor bryr loven seg om dette? Tenk deg at et inkassoselskap krever inn 50 000 kroner fra deg på vegne av snekkeren din. Du betaler pengene til inkassoselskapet. Hvis inkassoselskapet går konkurs dagen etter — før de rekker å betale pengene videre til snekkeren — kan snekkeren i verste fall kreve pengene av deg en gang til. Ved å kreve at inkassoselskapene har solid økonomi, beskytter loven både deg og den du egentlig skylder penger.

Paragrafen nevner også to viktige unntak fra kravet om egen inkassobevilling. For det første kan norske advokater drive med inkasso gjennom sin advokatbevilling. Advokater har allerede strenge krav til etikk og økonomi. For det andre kan banker og finansinstitusjoner kjøpe opp og kreve inn gjeld uten ekstra bevilling, fordi de allerede er tungt regulert gjennom finansavtaleloven og sjekkes jevnlig av staten.

Hvorfor er dette viktig for deg som forbruker?

Du lurer kanskje på hvorfor du skal bry deg om aksjekapitalen eller registreringen til selskapet som sender deg regninger. Svaret er: Din trygghet.

Av og til prøver kriminelle nettverk, svindlere eller bare uvitende bedriftseiere å opptre som "inkassobyråer" for å skremme folk til å betale. De sender ut truende brev med falske logoer, krever skyhøye "straffegebyrer", og truer med at politiet kommer på døren i morgen hvis du ikke VIPPSer penger umiddelbart.

Siden loven er så streng på hvem som får drive inkasso, har du et veldig enkelt verktøy for å avsløre slike svindlere: Du kan sjekke dem. Hvis firmaet som kontakter deg ikke har inkassobevilling, har de ingen makt. Gebyrene de krever er ugyldige, og de kan ikke sende saken din til namsmannen. Dette vernet stopper "torpedo-virksomhet" og utpressing satt i system.

Hva skjer hvis inkassatoren ikke har bevilling?

Hvis et selskap krever inn penger for andre uten å ha bevilling, bryter de loven, og kan straffes med bøter. For deg som skylder penger, er konsekvensen at arbeidet de gjør er ulovlig. Du plikter ikke å betale ett eneste øre i gebyrer til dem. Selve hovedkravet (for eksempel regningen for en genser du faktisk har kjøpt) forsvinner ikke, men de ekstra tusenlappene de krever for "inkassoarbeid" er ugyldige.

Hvis du er i tvil om et brev du har mottatt er fra et ekte inkassoselskap, gjør følgende:

1. Gå til Finanstilsynet.no — Bruk søkefeltet deres for "Virksomhetsregisteret". Skriv inn navnet på selskapet som har sendt deg brevet. 2. Sjekk statusen — Hvis de står oppført med "Inkassovirksomhet" som konsesjonstype, er de ekte og regulert. 3. Be om bevis — Hvis du ikke finner dem, send dem en e-post og spør: "Kan dere fremlegge dokumentasjon på at dere har inkassobevilling fra Finanstilsynet?" De useriøse aktørene vil som regel trekke seg unna når de skjønner at du kjenner rettighetene dine. 4. Meld fra — Hvis noen driver ulovlig inkassovirksomhet mot deg, kan du tipse Finanstilsynet. De slår hardt ned på slikt.