§ 28 — Taushetsplikt og utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret

§ 28 handler om taushetsplikt. Det betyr at personer som jobber med inkasso ikke fritt kan fortelle andre hva de vet om deg, økonomien din, saken din eller virksomheten din.

Inkasso handler ofte om sensitive opplysninger. Det kan være at du skylder penger. Det kan være at du har betalingsproblemer. Det kan være at du har en tvist med en butikk, bank eller leverandør. For næringsdrivende kan saken avsløre driftsproblemer, kundeforhold eller økonomiske utfordringer.

Derfor sier loven at inkassatoren, ansatte, hjelpere og nemndsmedlemmer har taushetsplikt. “Hjelpere” kan være personer som bistår inkassatoren. Det kan være noen som jobber med systemer, saksbehandling, utsendelser eller annen praktisk oppfølging. “Nemnd” viser til klageordningen etter § 22.

Taushetsplikten gjelder overfor uvedkommende. Uvedkommende betyr personer som ikke har saklig grunn til å få opplysningene. Inkassatoren kan selvfølgelig bruke opplysninger internt for å behandle saken. Men de kan ikke dele dem med naboen din, arbeidsgiveren din, venner, familie eller uvedkommende firmaer.

Regelen dekker både personlige forhold og drifts- og forretningsforhold. Personlige forhold kan være økonomi, adresse, dødsfall, familieforhold og andre private opplysninger. Drifts- og forretningsforhold gjelder typisk opplysninger om et firma, som økonomiske problemer, kunder, avtaler eller intern drift.

Men taushetsplikten er ikke absolutt. Loven har flere unntak. Noen opplysninger kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet hvis det skjer lovlig. Opplysninger kan gis til Økokrim ved mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Inkassator kan også hente kontaktopplysninger for dødsbo fra Folkeregisteret når det er nødvendig for inkassooppdraget.

Hvem har taushetsplikt?

Taushetsplikten gjelder flere enn bare inkassobyrået som selskap.

Den gjelder inkassatoren. Det betyr foretaket som driver inkassovirksomhet. Den gjelder ansatte hos inkassatoren. Det betyr saksbehandlere, ledere og andre som får innsyn gjennom jobben.

Den gjelder også andre hjelpere. Det gjør regelen bred. Inkassosaker kan involvere tekniske leverandører, utsendelsestjenester eller andre som bistår med oppdraget. Hvis de får vite taushetsbelagte opplysninger gjennom virksomheten, skal de ikke dele dem med uvedkommende.

Taushetsplikten gjelder også medlemmer av nemnd etter § 22 og andre som jobber for nemnda. Det er viktig fordi en nemndsklage ofte inneholder mye dokumentasjon. Du kan sende inn betalingskvitteringer, e-poster, helseopplysninger, opplysninger om økonomiske vansker eller detaljer om firmaet ditt. De som behandler klagen, må holde taushet.

Hva betyr “personlige forhold”?

Personlige forhold er opplysninger som gjelder privatlivet ditt. I inkassosaker kan det være mer enn mange tror.

At du har fått inkassokrav, kan i seg selv være personlig. Hvor mye du skylder, hvem du skylder penger, betalingshistorikk, betalingsavtaler, innsigelser og kontaktopplysninger kan også være private opplysninger.

Hvis du forklarer at du ikke kan betale fordi du mistet jobben, ble syk eller har fått økonomiske problemer, er dette åpenbart personlig. Inkassatoren kan ikke dele slike opplysninger med uvedkommende.

Det betyr for eksempel at inkassobyrået må være forsiktig med hvordan de kontakter deg. De skal ikke røpe saken til familiemedlemmer eller arbeidsgiver. De skal heller ikke sende informasjon på en måte som unødvendig avslører inkassosaken for andre.

Hva betyr “drifts- og forretningsforhold”?

Dette gjelder særlig næringsdrivende. Hvis et firma har en inkassosak, kan opplysningene være sensitive selv om de ikke handler om en privatperson.

Et krav kan avsløre at firmaet har likviditetsproblemer. Det kan avsløre hvem firmaet handler med. Det kan vise uenighet med kunder eller leverandører. Det kan også røpe interne forhold.

Taushetsplikten beskytter derfor også virksomheter. Inkassatoren kan ikke fritt fortelle andre at et bestemt firma har en inkassosak, eller spre detaljer om saken uten lovlig grunn.

Når gjelder ikke taushetsplikten?

Første ledd sier at taushetsplikten ikke gjelder dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet. Det betyr at hvis det ikke finnes noen rimelig grunn til å holde opplysningen hemmelig, kan taushetsplikten falle bort.

Dette må vurderes forsiktig. Inkassosaker handler ofte om opplysninger det faktisk finnes en berettiget interesse i å beskytte. Inkassator bør ikke bruke dette unntaket lett.

Et enkelt eksempel kan være helt ufarlige opplysninger som allerede er offentlige og ikke skader noen. Men jo mer opplysningen gjelder økonomi, privatliv eller forretningsforhold, desto mer taler for taushet.

Hva med kredittopplysninger?

Andre ledd sier at taushetsplikten ikke hindrer at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet etter kredittopplysningsloven.

Dette betyr ikke at inkassator kan dele alt med hvem som helst. Det betyr at lovlig kredittopplysningsvirksomhet kan skje innenfor egne regler. Betalingsanmerkninger og kredittopplysninger har egne rammer.

For deg som skyldner er dette viktig. En inkassosak kan i noen tilfeller få betydning for kredittopplysninger. Men det må skje etter regelverket. Taushetsplikten i § 28 stopper ikke lovlig kredittopplysningsbruk.

Hva med Økokrim?

Tredje ledd sier at taushetsplikten ikke hindrer at opplysninger gis til Økokrim ved mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering.

Dette er et alvorlig unntak. Hvitvasking betyr å skjule hvor penger egentlig kommer fra, ofte penger fra straffbare handlinger. Terrorfinansiering betyr finansiering av terrorhandlinger eller terrororganisasjoner.

Hvis inkassatoren i god tro sender opplysninger til Økokrim ved slik mistanke, er det ikke brudd på taushetsplikten. Det gir heller ikke grunnlag for straffansvar eller erstatningsansvar, med mindre det foreligger grov uaktsomhet.

Grov uaktsomhet betyr en alvorlig mangel på forsiktighet. Det er mer enn en liten feil. Loven beskytter altså den som varsler i god tro, men ikke den som opptrer svært uforsvarlig.

Hva med dødsbo og Folkeregisteret?

Fjerde ledd gjelder dødsbo. Når en person dør, kan det fortsatt finnes ubetalte krav. Inkassator kan da trenge kontaktopplysninger for dødsboet. Dødsboet er den avdødes økonomiske etterlatenskaper, altså rettigheter og gjeld etter dødsfallet.

Inkassator kan be Folkeregisteret om kontaktopplysninger for dødsbo. Folkeregistermyndigheten kan utlevere opplysningen når det er nødvendig for inkassooppdraget.

Dette er praktisk. Hvis inkassator ikke vet hvem som håndterer dødsboet, kan saken stoppe opp. Samtidig er regelen avgrenset. Opplysningen skal være nødvendig for utførelsen av inkassooppdraget.

Hva skjer hvis taushetsplikten brytes?

Brudd på taushetsplikt kan være alvorlig. Det kan skade privatlivet ditt, økonomien din eller virksomheten din. Det kan også være brudd på inkassoloven.

§ 32 sier at overtredelse av § 28 kan straffes. Det viser at loven tar taushetsplikten alvorlig.

Hvis du mener taushetsplikten er brutt, bør du dokumentere hva som skjedde. Hvem fikk opplysningene? Når skjedde det? Hva ble sagt eller sendt? Har du skjermbilder, brev, e-post eller vitner?

Skriv deretter til inkassobyrået og be om forklaring. Hvis saken er alvorlig, kan du klage videre til riktig instans.

Hvis du kontakter inkassobyrået, bruk skriftlig kanal når saken gjelder private opplysninger. Da har du dokumentasjon.

Be om at kommunikasjon skjer til riktig e-postadresse, digital postkasse eller postadresse. Sørg for at kontaktopplysningene dine er oppdatert.

Hvis inkassobyrået ringer deg på jobb, kan du be dem kontakte deg privat. Skriv: “Jeg ønsker ikke at dere kontakter meg på arbeidsplassen. Bruk e-post eller telefonnummeret mitt privat.”

Hvis du mener opplysninger er delt feil, skriv en kort klage. Be om å få vite hvilke opplysninger som er delt, med hvem, når og på hvilket grunnlag.