Når bedriften er kunden: derfor har du mindre vern enn en forbruker

Hvem loven regner som forbruker

Forbrukervernet er skrevet for én type kjøper: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Slik står definisjonen i forbrukerkjøpsloven § 1, og samme formulering brukes i angrerettloven og håndverkertjenesteloven. Et aksjeselskap er aldri forbruker, siden det ikke er en fysisk person. Et enkeltpersonforetak er heller ikke en egen kjøper. Kjøper eieren hovedsakelig til virksomheten, er hun ikke forbruker, selv om hun handler i eget navn.

Ordet «hovedsakelig» gjør at ett og samme produkt kan gi ulikt vern avhengig av hva det skal brukes til. En bærbar PC til regnskapet i firmaet gir ikke forbrukervern. En PC til hjemmebruk gir det. Grenselinjen mot enkeltpersonforetak kan i praksis være uklar, og avhenger av hva kjøpet hovedsakelig skal brukes til.

Det bedriften mister som kunde

Mange av rettighetene du kjenner fra privatlivet, finnes ikke når bedriften kjøper:

• Angreretten på 14 dager gjelder bare forbrukere ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven § 1). En bedrift som bestiller på nett eller får besøk av en selger, kan ikke ombestemme seg.
• Forbrukerkjøpsloven kan ikke fravikes ved avtale til skade for forbrukeren (§ 3). Kjøpsloven er derimot i stor grad en frivillig lov som partene kan avtale seg bort fra.
• Håndverkertjenesteloven gjelder avtaler mellom tjenesteytere og forbrukere (§ 1). En bedrift som bestiller reparasjon, installasjon eller vedlikehold av en annen bedrift, har ikke den loven til å støtte seg på.
• Reklamasjonsfristene er strammere. Forbrukeren har minst to måneder fra mangelen ble oppdaget, og to eller fem år som ytterste frist (forbrukerkjøpsloven § 27). Bedriften må reklamere innen rimelig tid etter at den oppdaget eller burde oppdaget mangelen, og senest to år etter overtakelsen (kjøpsloven § 32).

Kjøpsloven forutsetter dessuten at kjøperen undersøker tingen så snart han har rimelig mulighet til det, slik god skikk tilsier (§ 31). En bedrift som lar en leveranse stå uåpnet i lageret i flere måneder, risikerer at reklamasjonen anses for sen.

Avtalen og kjøpsloven styrer

Kjøpsloven gjelder for kjøp når ikke annet er fastsatt i lov, og forbrukerkjøp faller utenfor (§ 1). Den gjelder ikke for avtaler der selgeren i hovedsak skal yte arbeid eller en annen tjeneste i tillegg til å levere en ting (§ 2). Bestilles det en vare som skal tilvirkes, hører den derimot under loven, når bestilleren ikke selv skal skaffe en vesentlig del av materialet.

Kjøpsloven § 3 sier at lovens regler ikke gjelder så langt noe annet følger av avtalen, etablert praksis mellom partene eller handelsbruk. I praksis betyr det at selgerens standardvilkår ofte avgjør. De kan for eksempel kortere ned reklamasjonsfristen, begrense erstatning eller fastsette hvor en tvist skal avgjøres. Står det i vilkårene du har akseptert, binder de som utgangspunkt også deg, selv om du ikke har lest dem.

For tjenester mellom bedrifter finnes det ingen egen lov som tilsvarer forbrukerlovene. Der er det avtalen som gjelder, supplert med alminnelig avtalerett. Mange bransjer bruker standardkontrakter, og det er verdt å vite hva som står i dem før du skriver under.

Vernet bedriften har likevel

Bedriften står ikke uten beskyttelse. Noen regler gjelder for alle, og noen gjelder særlig mellom næringsdrivende:

• Avtaleloven § 30 sier at en viljeserklæring som er fremkalt ved svik, ikke binder den som har avgitt den. Avtaleloven § 33 sier at en erklæring ikke binder dersom det ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre den gjeldende.
• Avtaleloven § 36 gjør at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres hvis det ville være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Bestemmelsen gjelder også avtaler mellom bedrifter, men terskelen er høyere enn i et forhold til en forbruker. Avtaleloven finnes i sin helhet under avtaleloven.
• Markedsføringsloven § 25 forbyr handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, og § 26 forbyr uriktige eller villedende fremstillinger i næringsvirksomhet. § 11 forbyr å kreve betaling for varer og tjenester uten avtale.
• Kjøpsloven gir kjøperen rett til å kreve oppfyllelse, heve og kreve erstatning ved forsinkelse (§ 22), og heve ved vesentlig kontraktsbrudd (§ 25).
• Forsinkelsesrenteloven § 2 a bestemmer at betalingsfristen i avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer eller tjenester ikke skal overstige 60 dager, med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt.

Hva kjøpsloven krever av varen, og av deg som kjøper

Tingen skal være i samsvar med de kravene til art, mengde og kvalitet som følger av avtalen. Er ikke noe annet avtalt, skal den passe til de formålene tilsvarende ting vanligvis brukes til (kjøpsloven § 17). Selv om tingen er solgt «som den er», foreligger det mangel når den ikke svarer til opplysninger selgeren har gitt om den og som kan antas å ha påvirket kjøpet (§ 19).

Kjøperen kan ikke gjøre gjeldende noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet, og heller ikke noe han burde ha oppdaget da han undersøkte tingen før kjøpet (§ 20). For en bedrift som kjøper på besiktigelse, er derfor selve undersøkelsen viktig. Garantivilkår fra selger eller produsent styres av hva garantien sier. Markedsføringslovens krav til garantivilkår gjelder i forbrukerforhold, ikke når bedriften er kunden.

Slik sikrer bedriften seg når den kjøper

Les vilkårene før du aksepterer dem, og særlig reklamasjonsfrister, ansvarsbegrensninger og hva som gjelder ved forsinkelse. Er noe viktig for deg, skriv det inn i avtalen. Undersøk det du får levert så raskt som mulig. Reklamer skriftlig og dokumenter hva som er galt. Husk at en muntlig avtale kan være bindende, men er vanskelig å bevise.

Forskjellene mellom kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven er satt opp mot hverandre i forskjellen på kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven.

Kort oppsummert

• Når bedriften er kunden, har den ikke forbrukervern, fordi forbrukerlovene gjelder bare fysiske personer som ikke hovedsakelig handler i næring.
• Avtalen går foran kjøpsloven, og selgerens standardvilkår kan avgjøre mye.
• Det finnes ingen angrerett for bedrifter, og reklamasjonsfristene er kortere enn for forbrukere.
• Avtaleloven §§ 30, 33 og 36, markedsføringsloven og kjøpsloven gir fortsatt et visst vern.
• Les vilkår, undersøk varen raskt og reklamer skriftlig.