§ 32. Nektet realitetsbehandling av beskyttelsessøknader
- En beskyttelsessøknad kan avvises uten realitetsbehandling i fire nærmere angitte tilfeller.
- Adgangen gjelder ikke hvis vern mot utsendelse er til hinder.
- Tilknytning til Norge kan føre til at søknaden likevel behandles.
- I en krisesituasjon kan Kongen i statsråd åpne for å avvise søkere som kommer fra en nordisk stat, for to til seks uker om gangen.
§ 32. Internasjonalt samarbeid mv. om behandling av søknader om opphold av beskyttelsesgrunner
- har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land,
- kan kreves mottatt av et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. fjerde ledd,
- kan kreves mottatt av en annen nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten,
- har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt.
Paragrafen gir adgang til å nekte realitetsbehandling av en søknad om beskyttelse. Det betyr at søknaden avvises uten at selve beskyttelsesbehovet prøves. Grunnene er fire. Søkeren kan ha fått asyl eller annen beskyttelse i et annet land. Et annet land kan være forpliktet til å ta imot søkeren etter EU-reglene om asyl- og migrasjonshåndtering. En annen nordisk stat kan ha ansvaret etter den nordiske passkontrollavtalen. Eller søkeren har reist hit etter opphold i en stat eller et område der vedkommende ikke var forfulgt.
Adgangen har to store begrensninger. For tre av de fire grunnene skal søknaden likevel behandles hvis søkeren har en tilknytning til Norge som gjør at Norge er nærmest til å behandle den. Og adgangen gjelder aldri hvis vern mot utsendelse etter § 73 er til hinder. Deler av to EU-forordninger om asyl- og migrasjonshåndtering og krisesituasjoner gjelder som norsk lov, og Kongen kan gi forskrift om definisjoner og gjennomføring. I en krisesituasjon med ekstraordinært mange ankomster kan Kongen i statsråd bestemme at søknader kan nektes realitetsbehandlet når søkeren kommer direkte fra en nordisk stat. Da kan myndigheten til å nekte og til å bortvise etter § 17 legges til en polititjenesteperson, og avgjørelsene kan anses som ikke å være enkeltvedtak. Det er heller ikke plikt til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven før Kongen i statsråd treffer slike beslutninger. Beslutningene skal som hovedregel gjelde i to uker og høyst seks uker, og kan fornyes én gang, og én gang til når Stortinget ikke er samlet.
Paragrafen bygger på § 28, som avgjør hvem som har rett til å bli anerkjent som flyktning og få oppholdstillatelse. § 29 og § 30 utdyper begrepet forfølgelse, og § 31 sier når retten til anerkjennelse faller bort. § 33 lar departementet sette saksbehandlingen på vent i inntil seks måneder når det er utsikt til bedring i et område. § 34 gir kollektiv beskyttelse ved massefluktsituasjon. § 35 gjelder overføringsflyktninger, og § 36 sier at en flyktningbedømmelse fra en annen stat som hovedregel ikke skal underkjennes. Mange bestemmelser utenfor kapittelet viser hit. § 90a om utreisefrist viser til § 32, og § 90c om når vedtak iverksettes, gjør det samme. § 129 om klage viser også hit.