Forvaltningsloven
§ 37 — Hvordan nye regler lages (Høring av forskrifter)
Lurer du på hvorfor kommunen plutselig kan forby parkering i gaten din? Loven krever at nye forskrifter utredes og sendes på "høring" før de vedtas.
Kort svar
Når det offentlige skal lage en ny regel som gjelder for alle (en forskrift), må de sjekke saken grundig først. De plikter å sende forslaget på "høring" til organisasjoner og folk som blir berørt, slik at disse får si sin mening før regelen blir endelig vedtatt.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Gjennom store deler av forvaltningsloven har vi snakket om "enkeltvedtak" – avgjørelser som gjelder akkurat deg, for eksempel din byggesøknad. Nå hopper loven over til kapittel VII, som handler om forskrifter.
En forskrift er en regel som gjelder for alle, eller en ubestemt gruppe mennesker. Eksempler er de lokale trafikkreglene i kommunen din, ordensreglene for kommunale havner, eller den nasjonale fraværsgrensen i skolen. Slike regler påvirker mange liv. Derfor sier paragraf 37 at myndighetene ikke kan finne på dem over natten inne på et lukket kontor.
Første ledd slår fast en utredningsplikt. Kommunen eller staten må undersøke konsekvensene av den nye regelen grundig.
I tillegg kommer det aller viktigste: Høringsrunden. Offentlige og private institusjoner og interessegrupper skal få forslaget tilsendt og få en sjanse til å uttale seg. Hvis kommunen vil forby piggdekk, plikter de å sende forslaget til NAF (Norges Automobil-Forbund), lastebileiernes organisasjoner og Statens vegvesen for å høre hva de synes. Vanlige borgere har også rett til å lese forslaget og sende inn sine kommentarer. Dette kalles gjerne "offentlig høring".
Som alt annet i loven finnes det unntak. Det offentlige kan droppe hele høringsrunden hvis:
- Det ikke lar seg gjøre rent praktisk (det er akutt krise).
- En høring vil ødelegge hele poenget med regelen (f.eks. en regel om bråstopp i visse typer aksjehandel, hvor forhåndsvarsel ville fått alle til å selge i panikk).
- Det er "åpenbart unødvendig" (f.eks. at de bare skal rette en skrivefeil i en gammel forskrift).
Får jeg direkte beskjed?
Nei. En av de store forskjellene på enkeltvedtak og forskrifter, er at du ikke får et brev i din egen postkasse når en forskrift forberedes. Fordi forskriften gjelder "alle", holder det at kommunen legger ut høringen på nettsidene sine og kanskje i lokalavisen. Det er opp til deg, eller organisasjonene du er medlem i, å følge med.
Eksempel
Eksempel · Kari og hundeparken
Kommunen har mottatt mange klager på løse hunder og bestemmer seg for å lage en ny lokal forskrift om utvidet båndtvang hele året i populære turområder. Før bystyret kan stemme over dette, følger administrasjonen § 37. De utarbeider et forslag til den nye forskriften og sender det på høring. De sender det direkte til den lokale Jeger- og Fiskerforeningen, Norsk Kennel Klub og friluftsrådet. De legger det også ut på kommunens nettsider med tre ukers frist for å sende inn svar. Kari, som elsker å la hunden løpe fritt, leser om forslaget på nettet. Hun sender inn et langt brev der hun argumenterer for at forslaget er for strengt, og foreslår at en bestemt slette holdes utenfor forbudet. Kommunen leser Karis og andres innspill, justerer forslaget litt, og først da vedtar politikerne den nye båndtvangs-forskriften. Lovens krav til høring og utredning er oppfylt.
Vanlige feil
- Forvaltningen: Å haste-innføre en ny lokal regel uten å spørre de bransjene som åpenbart blir rammet av den (for eksempel å endre skjenketidene uten å ha en åpen høring med restaurantbransjen).
- Som borger: Å tro at en "høring" betyr at kommunen *må* høre på deg. (En høring er bare en sjanse til å gi råd. Kommunen kan lytte til deg, men de står helt fritt til å vedta regelen akkurat slik de vil til slutt).
Hva bør du gjøre?
1. Følg med lokalt. Er du opptatt av nærmiljøet ditt, bokmerk siden som heter "Høringer" på kommunens nettsider. Det er der planene om nye parkeringsregler, skoleruter og avgifter legges ut lenge før de blir vedtatt. 2. Skriv et høringssvar. Alle borgere kan sende inn et "høringssvar". Ikke vær redd for språket. Du trenger bare å skrive navnet på høringen, hva du er uenig i, og hvorfor du mener kommunen tar feil. 3. Meld deg inn i organisasjoner. Det offentlige er pliktig til å sende utkast direkte til "interessegrupper" (fagforeninger, velforeninger, næringsorganisasjoner). Slike grupper har stor makt i høringsrunder fordi de representerer mange.
Dumme spørsmål
Kommunen innførte en ny regel uten å spørre meg direkte. Er regelen ugyldig?
Nei. Paragraf 37 krever ikke at de spør hver enkelt innbygger. De plikter å spørre organisasjoner og institusjoner som berøres, og de plikter å gjøre forslaget allment tilgjengelig, men de sender aldri ut "forhåndsvarsel" til alle postkassene i byen for en generell forskrift.
Jeg svarte på høringen. Hvorfor fikk jeg ikke et svarbrev tilbake?
Når du sender inn et høringssvar, er ikke kommunen pliktig til å behandle deg som en "part" som krever et direkte svarbrev. Svaret ditt legges bare i en stor bunke med alle andres svar, og bakes inn i et stort saksframlegg til politikerne.