§ 35. Overføringsflyktninger: innreise etter anmodning fra FN og andre

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 35. Overføring av utlendinger etter anmodning fra internasjonale organisasjoner mv. (overføringsflyktninger)

Etter anmodning fra FNs høykommissær for flyktninger, andre internasjonale organisasjoner eller andre instanser som er fastsatt av Kongen i forskrift, kan Utlendingsdirektoratet innenfor de rammene og etter de retningslinjene som er fastsatt av overordnet myndighet, treffe vedtak om at en utlending skal gis innreisetillatelse. Kongen kan i forskrift legge vedtaksmyndigheten til et annet organ.
Departementet kan, uavhengig av begrensningen i § 76 annet ledd, instruere i sak om innreisetillatelse etter bestemmelsen her.
En utlending som har fått innreisetillatelse etter første ledd, får oppholdstillatelse etter denne paragrafen inntil Utlendingsdirektoratet har avgjort om utlendingen skal få oppholdstillatelse som flyktning etter § 28 eller oppholdstillatelse etter § 38. Ved vurderingen av en sak etter §§ 28 og 38 etter innreise skal det legges tilbørlig vekt på om utlendingen hadde grunn til å regne med å bli ansett som flyktning etter § 28.
Forvaltningsloven kapittel IV og V om saksforberedelse og vedtak gjelder bare vedtak truffet etter innreise. Forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring gjelder der det er truffet vedtak om oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 38.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift om anvendelsen av denne paragrafen.
Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 35
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder overføringsflyktninger, altså personer som kommer til Norge etter en anmodning utenfra. Anmodningen kan komme fra FNs høykommissær for flyktninger, fra andre internasjonale organisasjoner eller fra instanser Kongen har pekt ut i forskrift. Utlendingsdirektoratet kan da vedta at personen får innreisetillatelse (lov til å komme til landet). Direktoratet må holde seg til rammene og retningslinjene som overordnet myndighet har satt. Kongen kan i forskrift flytte vedtaksmyndigheten til et annet organ.

Departementet har en særlig rolle. Vanligvis kan det ikke instruere om avgjørelsen av enkeltsaker, men i saker om innreisetillatelse etter denne paragrafen kan det likevel gi slike instrukser (bindende pålegg). Det følger av at § 76 annet ledd, som ellers setter grensen, ikke gjelder her.

Innreisetillatelsen er bare første trinn. Personen får oppholdstillatelse etter § 35 til Utlendingsdirektoratet har tatt stilling til om han eller hun skal anerkjennes som flyktning etter § 28 eller få tillatelse på humanitært grunnlag etter § 38. Den siste paragrafen gjelder sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. I den senere vurderingen skal det tas tilbørlig hensyn til at personen kunne forvente å få status som flyktning.

Forvaltningsloven gjelder bare delvis. Reglene i kapittel IV og V om saksforberedelse og vedtak gjelder bare for vedtak som treffes etter at personen har kommet til Norge. Innreisevedtaket i seg selv følger altså ikke disse reglene. Klagereglene i kapittel VI kommer inn der det er gitt oppholdstillatelse som flyktning eller etter § 38.

§ 34 om kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon og § 36 om virkning av flyktningbedømmelse i en annen stat er nabobestemmelser som gjelder andre veier til beskyttelse. Etter § 76 kan vedtak fra Utlendingsdirektoratet i første instans påklages til Utlendingsnemnda. Til forskjell fra § 36, der Norge som hovedregel bygger på en annen stats flyktningvurdering, er det her norske myndigheter som avgjør flyktningspørsmålet etter innreise.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i utlendingsloven →
Gratis vurdering av din sak