§ 90a. Utreisefrist: hvor lang tid har du på å reise ut
- Hovedregelen er en utreisefrist på sju til tretti dager, og lengre frist kan settes ved behov.
- Fristen kan bli kortere eller utelates, for eksempel ved fare for unndragelse eller åpenbart grunnløs søknad.
- Overholdes ikke fristen, kan det føre til utvisning og uttransportering.
§ 90a. Utreisefrist
- det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtaket, jf. § 106 d
- en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger
- utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden
- utlendingen omfattes av § 32
- utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen
- utlendingen utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller g, § 66 annet ledd, § 67 eller § 68
- utlendingen er pågrepet ved indre Schengen-grense og bortvist, og besluttes overført i samsvar med prosedyren som fremgår av grenseforordningen artikkel 23a, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1.
Paragrafen regulerer tidsrommet du får til å reise ut etter et vedtak om utreiseplikt (plikt til å forlate landet). Selve plikten står i § 90. Hovedregelen er at du får minst sju og høyst tretti dager. Blir fristen vurdert som for kort, kan den settes lengre. Hvordan fristen fastsettes i detalj, kan Kongen regulere i forskrift.
Unntakene er det som betyr mest i praksis. Fristen kan bli kortere enn sju dager, eller falle helt bort. Det gjelder blant annet når det er konkrete holdepunkter for at du vil unndra deg gjennomføringen, og når søknaden din er avslått som åpenbart grunnløs. Listen i loven er lengre og omfatter også bestemte tilfeller av bortvisning og utvisning. Fare for unndragelse skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle etter § 106 d. Momenter kan være at du tidligere har unnlatt å reise ut, eller at du har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter. Også generelle erfaringer med unndragelse kan tillegges vekt.
Fristen har direkte følger hvis den brytes. Etter § 66 annet ledd skal en utlending uten oppholdstillatelse som hovedregel utvises når fristen ikke er overholdt, med mindre utvisning ville vært uforholdsmessig. Uttransportering er også aktuelt: politiet kan sende personen ut når fristen ikke er holdt, når ingen frist er gitt, eller når det er konkrete holdepunkter for at fristen ikke vil bli holdt.
Paragrafen må sees sammen med naboene. § 90 slår fast at utreiseplikten innebærer å forlate riket eller Schengen- og EU-området. Har du lovlig opphold i en annen Schengen- eller EU-stat, skal du etter § 90 b først få mulighet til å reise dit. § 90 c regulerer når vedtak kan iverksettes, og § 90 d gir instruksjonsadgang om utsatt iverksetting.