§ 29. Hva regnes som forfølgelse i asylsaker?

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35

Kort oppsummert

Forfølgelse er handlinger som alvorlig krenker grunnleggende menneskerettigheter, enkeltvis, ved gjentakelse eller i sum.
Eksemplene omfatter vold, diskriminerende lover, uforholdsmessig straff og handlinger rettet mot kjønn eller barn, men listen er ikke uttømmende.
Forfølgeren kan være staten, grupper som kontrollerer landet, eller ikke-statlige aktører når andre ikke griper inn.

Lovteksten ordrett

§ 29. Nærmere om forfølgelse etter § 28 første ledd bokstav a

For at handlinger skal anses å utgjøre forfølgelse i henhold til § 28 første ledd bokstav a, må de enten

enkeltvis eller på grunn av gjentakelse utgjøre en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, særlig slike rettigheter som ikke kan fravikes i medhold av artikkel 15 nr. 2 i den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950, eller
utgjøre flere forskjellige tiltak, herunder krenkelser av menneskerettigheter, som til sammen er så alvorlige at de berører et menneske på en måte som kan sammenlignes med situasjonen beskrevet i bokstav a.

Forfølgelse kan blant annet ta form av

fysisk eller psykisk vold, herunder seksualisert vold,
lovgivning og administrative, politimessige og judisielle tiltak, enten de er diskriminerende i seg selv eller praktiseres på en diskriminerende måte,
strafforfølgelse og straffullbyrdelse som er uforholdsmessig eller diskriminerende,
fravær av muligheten for rettslig overprøving når dette fører til straffer som er uforholdsmessige eller diskriminerende,
strafforfølgelse for å nekte militærtjeneste i en konflikt der slik tjeneste vil inkludere forbrytelser eller handlinger som nevnt i § 31 første ledd, eller
handlinger som er rettet særskilt mot kjønn eller mot barn.

Forfølger kan være

staten,
organisasjoner eller grupperinger som kontrollerer statsapparatet eller en så stor del av statens territorium at utlendingen ikke kan henvises til å søke beskyttelse i andre deler av landet, jf. § 28 femte ledd, eller
ikke-statlige aktører dersom de aktørene som er nevnt i bokstav a og b, inkludert internasjonale organisasjoner, er ute av stand til eller ikke er villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelsen, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse.

Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 29

Hva betyr dette?

Paragrafen forklarer hva ordet «forfølgelse» betyr i § 28. Ikke enhver urett er nok. Handlingene må alvorlig krenke grunnleggende menneskerettigheter, enten hver for seg eller fordi de gjentas. Særlig gjelder det rettigheter som ikke kan fravikes etter artikkel 15 nr. 2 i menneskerettskonvensjonen (EMK). Flere ulike tiltak som hver for seg er mindre alvorlige, kan også utgjøre forfølgelse når de til sammen rammer et menneske like hardt.

Andre ledd gir eksempler, og listen er ikke uttømmende. Forfølgelse kan være fysisk eller psykisk vold, også seksualisert vold. Det kan være lover og myndighetstiltak som er diskriminerende, eller som brukes på en diskriminerende måte. Uforholdsmessig eller diskriminerende straff nevnes, og det samme gjelder mangel på rettslig overprøving når det fører til slik straff. Straff for å nekte militærtjeneste i en konflikt der tjenesten ville innebære forbrytelser etter § 31 første ledd, er også nevnt, sammen med handlinger som særlig rammer kjønn eller barn.

Tredje ledd sier hvem forfølgeren kan være. Det kan være staten, eller grupper som styrer staten eller så store deler av landet at søkeren ikke kan henvises til å søke trygghet et annet sted, jf. § 28 femte ledd. Det kan også være ikke-statlige aktører, hvis staten og de øvrige nevnte aktørene ikke kan eller vil gripe inn med rimelige tiltak, for eksempel ved å ha et virksomt system for å oppdage og straffe forfølgelsen.

Sammenhengen er slik: § 28 gir retten til asyl, § 29 forklarer hva som er forfølgelse, og § 30 sier hva forfølgelsen må skyldes, for eksempel religion, nasjonalitet eller politisk oppfatning. § 31 fastsetter når retten ikke gjelder, og § 32 til § 36 tar for seg blant annet realitetsbehandling, bero, kollektiv beskyttelse og overføringsflyktninger.

Praksis: «Innreiseforbuddommen» fra 2008 handlet om en utvist person med varig innreiseforbud, og om avslaget på søknaden om å oppheve forbudet var gyldig. Spørsmålet ble vurdert opp mot utlendingsloven § 29 fjerde ledd tredje punktum, slik bestemmelsen den gang lød. Sammendraget sier ikke hvordan spørsmålet ble avgjort, så her gjengis bare tema og spørsmål. Dagens § 29 har tre ledd og handler om forfølgelse.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i utlendingsloven →