Kan en visumsøker søke asyl eller opphold etter at de har kommet?

Hovedregelen: tillatelsen skal være gitt før innreise

Utlendingsloven § 56 sier at førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise i Norge. Den som kommer på besøksvisum, har fått visum for et besøk, og UDI skriver at du ikke kan bruke besøksvisum for å søke om oppholdstillatelse i Norge.

Leverer noen likevel en søknad herfra uten å fylle vilkårene for det, skal søknaden avslås av den grunn alene. Det står i siste ledd av § 56. UDI går da ikke inn på om personen ellers ville fått tillatelse.

Det finnes tre viktige unntak eller tillegg til hovedregelen: asyl, faglærte med lovlig opphold, og noen få grupper som etter forskriften kan søke herfra.

Asyl kan søkes uansett hvordan personen kom inn

Retten til å søke beskyttelse er ikke knyttet til visum. Etter § 56 annet ledd begrenser kravet om tillatelse før innreise ikke retten til å søke asyl etter § 28. Den som er i Norge, kan derfor søke beskyttelse også om hun kom på besøksvisum. Søknaden fremmes for politiet, og asylsøkere blir registrert ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Mens saken behandles, kan søkeren som hovedregel bli i Norge, også etter at visumet har gått ut.

Søknaden må gjelde et reelt behov for beskyttelse, altså frykt for forfølgelse eller reell fare for alvorlige overgrep ved retur. En asylsøknad er ingen snarvei til å bli i Norge av andre grunner. Avslag får også følger. Den som har fått avslag på asyl, kan for eksempel ikke lenger søke arbeidstillatelse som faglært fra Norge.

Det er heller ikke sikkert at Norge skal behandle søknaden. Etter § 32 kan en asylsøknad nektes behandlet her når et annet land skal ta imot søkeren etter EU-forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering, som gjelder som norsk lov. Hvem som har ansvaret, avhenger blant annet av hvilket land som ga visumet.

Søke opphold etter besøksvisum som faglært

Faglærte er den største gruppen som kan søke herfra. UDI krever at du

• kan dokumentere at du er faglært, altså har fullført fagutdanning, høyere utdanning eller har spesialkompetanse
• har lovlig opphold når du leverer søknaden, for eksempel gyldig visum til Norge eller et annet Schengen-land, eller at du er visumfri og har vært mindre enn 90 dager i Schengen
• ikke venter på svar på en asylsøknad, og ikke har fått avslag på en

Fyller du dette når du leverer søknaden hos politiet, kan du bli i Norge til saken er avgjort. Du kan likevel ikke begynne å jobbe før tillatelsen er gitt, med mindre politiet har bekreftet tidlig arbeidsstart.

UDI advarer om en praktisk felle. Venter du på svar i Norge på besøksvisum eller som visumfri, bruker du av dagene dine i Schengen. Det kan gjøre det vanskelig å reise videre i Schengen senere.

Familieinnvandring søkes som hovedregel fra utlandet

Vil en gjest bli i Norge hos ektefelle, samboer eller barn, må søknaden om familieinnvandring som hovedregel leveres fra hjemlandet eller fra et land der søkeren har hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene. Å gifte seg i Norge mens visumet gjelder, endrer ikke det.

Noen få grupper kan søke herfra etter utlendingsforskriften, blant annet ektefeller som kommer fra visumfrie land og er her lovlig. I tillegg kan UDI i enkelttilfeller gjøre unntak når sterke rimelighetsgrunner tilsier det, etter § 56 tredje ledd. Terskelen er høy. Det er ikke nok at det er dyrt eller tungvint å reise hjem og søke derfra.

Kort oppsummert

• Førstegangs oppholdstillatelse skal som hovedregel være gitt før innreise, og en søknad levert fra feil sted avslås.
• Den som er her på besøksvisum, kan alltid søke asyl, men et annet Schengen-land kan ha ansvaret for søknaden.
• Faglærte med lovlig opphold kan søke opphold etter besøksvisum hos politiet i Norge og vente her på svaret.
• Familieinnvandring søkes som hovedregel fra utlandet, med unntak blant annet for noen visumfrie ektefeller og ved sterke rimelighetsgrunner.