§ 30. Hva religion, nasjonalitet, sosial gruppe og politisk oppfatning betyr i asylsaker
- Definerer hva religion, nasjonalitet, spesiell sosial gruppe og politisk oppfatning omfatter i asylsaker.
- Tidligere ofre for menneskehandel regnes som en spesiell sosial gruppe.
- Det holder at forfølgeren tror at søkeren har kjennetegnet eller synet.
§ 30. Nærmere om grunnlaget for forfølgelse etter § 28 første ledd bokstav a
- Religion skal særlig anses å omfatte
- religiøse og andre typer livssyn,
- deltakelse i eller tilsiktet fravær fra formell gudsdyrkelse, enten det skjer privat eller offentlig, alene eller sammen med andre,
- andre handlinger eller meningsytringer knyttet til vedkommendes religion eller livssyn,
- individuelle eller kollektive handlemåter som er diktert av religiøs eller livssynsmessig overbevisning,
- frihet til å skifte religion eller annet livssyn.
- Nasjonalitet skal foruten statsborgerskap eller mangel på statsborgerskap også omfatte medlemskap i en gruppe som er definert ved sin kulturelle, etniske eller språklige identitet, geografiske eller politiske opprinnelse eller forbindelse med befolkningen i en annen stat.
- En spesiell sosial gruppe skal særlig anses å omfatte en gruppe mennesker som har et felles kjennetegn ut over faren for å bli forfulgt, og som oppfattes som en gruppe av samfunnet. Det felles kjennetegnet kan være iboende eller av andre grunner uforanderlig, eller for øvrig utgjøres av en væremåte eller en overbevisning som er så grunnleggende for identitet, samvittighet eller utøvelse av menneskerettigheter at et menneske ikke kan forventes å oppgi den. Tidligere ofre for menneskehandel skal anses som medlemmer av en spesiell sosial gruppe.
- Politisk oppfatning skal særlig anses å omfatte oppfatninger om de aktuelle forfølgerne eller deres politikk eller metoder, uansett om søkeren har handlet i henhold til denne oppfatningen.
Paragrafen er en slags ordliste for asylretten. Når myndighetene vurderer om noen har velbegrunnet frykt for forfølgelse, må forfølgelsen henge sammen med et av grunnlagene i § 28 første ledd bokstav a. Her forklarer loven hva fire av dem rommer: religion, nasjonalitet, spesiell sosial gruppe og politisk oppfatning. De øvrige grunnlagene, som etnisitet og hudfarge, defineres ikke her.
Religion er tolket vidt. Den dekker troen selv og livssyn som ikke er religiøse. Den dekker også det å delta i gudstjeneste eller bevisst holde seg unna. Det gjelder både når utøvelsen er offentlig og når den er privat, og både for enkeltpersoner og fellesskap. Retten til å skifte tro hører med. Nasjonalitet er mer enn statsborgerskap: også det å mangle statsborgerskap teller, og det samme gjør medlemskap i en gruppe med felles kultur, etnisk opphav eller språk, eller med tilknytning til folket i en annen stat.
En spesiell sosial gruppe er mennesker som deler et trekk ut over faren for forfølgelse, og som omgivelsene ser på som en gruppe. Trekket kan være medfødt eller på annen måte umulig å endre. Det kan også være en væremåte eller overbevisning som er så sentral for identiteten at ingen kan forventes å gi den opp. Tidligere ofre for menneskehandel regnes alltid med. Politisk oppfatning gjelder synspunkter på forfølgerne og deres politikk eller metoder. Det har ingen betydning om søkeren har handlet ut fra synet.
Andre ledd åpner for at forfølgeren tar feil. Det er nok at forfølgeren tror søkeren har kjennetegnet eller synet. Et konstruert eksempel: en søker blir stemplet som tilhenger av en bestemt religion av dem som forfølger, uten å ha den troen selv. Frykten kan likevel være velbegrunnet.
Paragrafen svarer på hvorfor noen forfølges. Nabobestemmelsen § 29 svarer på hva som regnes som forfølgelse: handlingene må, enkeltvis eller samlet, være et alvorlig overgrep mot grunnleggende menneskerettigheter, eller bestå av flere tiltak som til sammen rammer et menneske like hardt. § 31 er en egen sperre: den sier at rett til flyktningstatus ikke finnes for personer som for eksempel har begått krigsforbrytelser. Hovedregelen står i § 28, og der er Kongen gitt myndighet til å gi forskrift om anvendelsen av §§ 28, 29 og 30.