§ 28. Asyl: hvem har rett til å bli anerkjent som flyktning?
- Den som har velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller reell fare for dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling ved retur, skal anerkjennes som flyktning og har rett til asyl.
- Ektefelle eller samboer og barn under 18 år kan få tillatelse sammen med flyktningen, og effektiv beskyttelse i en annen del av hjemlandet kan fjerne retten.
- Ved avslag skal myndigheten av eget tiltak vurdere tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn etter § 38.
§ 28. Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse (asyl)
- har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller
- uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.
Paragrafen er kjernen i asylretten. Den sier når en utlending som er i Norge eller på norsk grense, skal anerkjennes som flyktning etter søknad. Det finnes to veier inn. Den første er «velbegrunnet frykt for forfølgelse» på grunn av for eksempel religion eller politisk oppfatning, kombinert med at personen ikke kan eller vil søke hjemlandets beskyttelse. Den andre er at personen står i reell fare for dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling ved retur, selv om forfølgelsesvilkåret ikke er oppfylt. Den som anerkjennes, har rett til oppholdstillatelse, som kalles asyl.
Flere regler justerer vurderingen. Er søkeren et barn, skal det tas hensyn til det. Har behovet for beskyttelse oppstått etter at søkeren forlot hjemlandet, og skyldes det egne handlinger, skal søkeren som hovedregel likevel anerkjennes. Unntak vurderes særlig ut fra om handlingene er straffbare etter norsk lov, eller om formålet mest sannsynlig var å få oppholdstillatelse. Retten faller bort hvis søkeren kan få effektiv beskyttelse i en annen del av hjemlandet. Ektefelle eller samboer og barn under 18 år uten ektefelle eller samboer får som hovedregel tillatelse som flyktning sammen med flyktningen, med unntak Kongen har fastsatt i forskrift.
Den gir oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, og kan blant annet bygge på at en mindreårig ikke har forsvarlig omsorg ved retur, eller på helsemessige forhold.
Kapitlet er bygget rundt § 28. § 29 forklarer hva som er forfølgelse, og § 30 hva som er grunnlaget, for eksempel religion, nasjonalitet eller politisk oppfatning. § 31 sier når retten til å bli anerkjent som flyktning ikke gjelder. § 32 lar en søknad nektes realitetsbehandlet, blant annet når søkeren har fått beskyttelse i et annet land. § 33 gjelder å stille behandlingen i bero, § 34 kollektiv beskyttelse ved massefluktsituasjoner, § 35 overføringsflyktninger og § 36 virkningen av flyktningbedømmelse i en annen stat. Mange senere paragrafer viser til § 28, blant annet § 37, § 73 om absolutt vern mot utsendelse og § 92 om rettshjelp.
Eksempel: en søker frykter forfølgelse i hjemlandet på grunn av sin religion, og staten der vil ikke beskytte ham. Han kan anerkjennes som flyktning og få asyl. Får han avslag, skal myndigheten selv vurdere om § 38 kan gi tillatelse.
- § 38Opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning
- § 29Hva regnes som forfølgelse i asylsaker?
- § 30Hva religion, nasjonalitet, sosial gruppe og politisk oppfatning betyr i asylsaker
- § 31Utelukkelse fra flyktningstatus
- § 32Nektet realitetsbehandling av beskyttelsessøknader