Kan en flyktning med reisebevis bli norsk statsborger?
Ja, en flyktning med reisebevis kan bli norsk statsborger, og reisebeviset er ikke noe hinder. For en flyktning er kravet til statsborgerskap kortere enn ellers: sju års opphold i løpet av de siste ti årene, og tiden fra du søkte beskyttelse regnes med. Du trenger ikke pass fra hjemlandet, men du må levere de identitetsdokumentene du har. Ellers gjelder de samme kravene som for andre, blant annet om norsk, statsborgerprøve og vilkårene for permanent opphold.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva reisebeviset betyr for søknaden
Reisebevis for flyktninger er et reisedokument som Norge utsteder til den som har fått oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 64. Det erstatter passet fra hjemlandet når du reiser, men det er ikke et bevis på statsborgerskap. Det viser bare at Norge har gitt deg beskyttelse.
Reisebeviset er ikke et vilkår for å søke, og det stenger heller ikke for noe. UDI ser på hvilken tillatelse du har og hvor lenge du har hatt den, ikke på hvilket reisedokument du bruker. Har du et utlendingspass i stedet (det får noen som fikk opphold etter en asylsøknad uten å bli anerkjent som flyktning), kan du også søke, men da gjelder ikke sjuårsregelen nedenfor.
Når du blir norsk, mister du flyktningstatusen. Utlendingsforskriften § 12-4 sier at reisebeviset da skal inndras. I stedet søker du om norsk pass hos politiet.
Botidskravet for flyktning: statsborgerskap etter sju år
Hovedregelen i statsborgerloven § 7 er åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene. For den som har fått oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28, gjelder § 16 a i stedet: sju år i løpet av de siste ti årene, med tillatelser av minst ett års varighet.
Tiden som asylsøker teller med når søknaden endte med tillatelse. Loven sier at «opphold i en eller flere søknadsperioder» regnes med, og etter statsborgerforskriften § 3-2 regnes tiden fra den dagen du søkte. Ventet du ett år på mottak før du fikk svar, er det året en del av de sju.
Sjuårsregelen gjelder bare flyktningstatus etter § 28. Fikk du opphold på humanitært grunnlag etter § 38, eller kollektiv beskyttelse etter § 34, gjelder den vanlige regelen om åtte av elleve år, eller en av de andre særreglene, som seks år med tilstrekkelig inntekt.
I tillegg må du fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse. For flyktninger krever utlendingsloven § 62 fem års opphold, ikke tre, og du kan ikke ha vært mer enn ti måneder utenfor Norge i den perioden.
Identitet uten pass fra hjemlandet
Alle som søker statsborgerskap, må ha klarlagt identitet. Hovedregelen i statsborgerforskriften § 1-1 er at du legger frem originalt pass. For flyktninger gjør forskriften § 1-2 unntak når det er umulig å skaffe pass, eller når du hadde god grunn til å forlate landet uten og ikke bør kontakte hjemlandets myndigheter av hensyn til din egen sikkerhet.
UDI skriver at det ikke er et krav at den som har fått beskyttelse, legger frem pass, men at du må levere inn de identitetsdokumentene du har. Det kan være fødselsattest, ID-kort, skolepapirer eller andre papirer fra hjemlandet. Identiteten anses som klarlagt når opplysningene dine gjør det mer sannsynlig enn ikke at du er den du sier.
Har du gitt ulike opplysninger om navn, alder eller nasjonalitet tidligere, kan det skape problemer. UDI sammenligner det du oppgir i statsborgersøknaden, med det du sa i asylsaken.
Ikke skaff pass fra hjemlandet for å få statsborgerskap
Noen tror at de må ha et nasjonalt pass for å bli norske, og kontakter ambassaden til landet de flyktet fra. Det kan få alvorlige følger. Etter utlendingsforskriften § 12-4 har du plikt til å levere inn reisebeviset hvis du skaffer deg pass fra hjemlandet.
Etter utlendingsloven § 37 kan flyktningstatusen tilbakekalles hvis du frivillig har søkt beskyttelse fra landet du er borger av. Å søke om pass derfra kan regnes som det. Mister du flyktningstatusen før statsborgerskapet er innvilget, faller grunnlaget for sjuårsregelen bort, og saken kan ende med avslag.
Siden 1. januar 2020 har Norge tillatt dobbelt statsborgerskap. Du trenger altså ikke dokumentere at du har gitt fra deg det gamle statsborgerskapet, og du trenger ikke kontakte hjemlandet for å bli løst fra det.
Tesfay søker etter sju år
Tesfay kom til Norge og søkte asyl 3. mars 2019. Han fikk opphold som flyktning etter § 28 i desember 2019 og har siden hatt reisebevis. Han har vært to uker i Tyskland hver sommer og ellers bodd i Norge.
Tiden regnes fra 3. mars 2019, og utenlandsoppholdene er under to måneder i året, så de trekkes ikke fra. Han har sju år 3. mars 2026. Han fikk permanent oppholdstillatelse etter fem år, har bestått muntlig norsk på B1 og statsborgerprøven, og har ingen straffesaker.
Tesfay leverer fødselsattest og et gammelt ID-kort sammen med søknaden og betaler gebyret. Han har aldri hatt pass fra hjemlandet og søker ikke om det. Får han ja, leverer han inn reisebeviset og søker om norsk pass.
Tesfays kone kom til Norge på familiegjenforening i 2022. Hun har ikke selv flyktningstatus etter § 28, og må derfor oppfylle den vanlige botiden, eller regelen for ektefeller av norske borgere når Tesfay selv er blitt norsk. Datteren deres på fire år kan derimot få statsborgerskap sammen med Tesfay etter statsborgerloven § 17, fordi hun har bodd i Norge med tillatelse de siste to årene.
Kort oppsummert
- En flyktning kan få norsk statsborgerskap, og reisebeviset er ikke noe hinder.
- Med oppholdstillatelse som flyktning etter § 28 er botidskravet sju av de siste ti årene, regnet fra du søkte asyl.
- Du trenger ikke pass fra hjemlandet, men du må levere identitetsdokumentene du har.
- Å skaffe pass fra hjemlandet kan føre til at flyktningstatusen tilbakekalles.
- Når du blir norsk, inndras reisebeviset, og du søker om norsk pass.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.