Teller tiden som asylsøker med i botiden for statsborgerskap?

Når tid som asylsøker gir botid for statsborgerskap

Statsborgerloven § 7 krever opphold med tillatelser av minst ett års varighet, men legger til at «opphold i en eller flere søknadsperioder» skal regnes med. En søknadsperiode er tiden fra du leverte en søknad om oppholdstillatelse til den ble innvilget.

UDI skriver at når du fikk tillatelsen etter at du kom til Norge, regnes oppholdstiden fra den dagen du søkte. For en asylsøker er det datoen søknaden om beskyttelse ble registrert. Har du bodd på asylmottak i ett år før du fikk svar, er det året med i botiden.

Det er ikke et vilkår at du fikk status som flyktning. Fikk du avslag på asyl, men tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 i samme sak, teller tiden fra asylsøknaden på samme måte. Det står også i departementets rundskriv om statsborgerloven (Q-26/2010).

Når saken gikk til klage

Mange asylsøkere får avslag hos UDI først og medhold senere. Fikk du avslag hos UDI, men tillatelse etter klage til Utlendingsnemnda (UNE), er det fortsatt den samme søknaden som endte med tillatelse. Hele tiden fra du søkte, gjennom klagebehandlingen og frem til vedtaket, er da en søknadsperiode.

Det samme gjelder om saken ble sendt tilbake til ny behandling. Det som teller, er om søknaden du leverte, til slutt førte til en tillatelse.

Datoen du søkte, står i saksdokumentene dine. For asylsøkere er det som regel datoen du ble registrert hos politiet. Ta vare på vedtaket og eventuelle kvitteringer fra registreringen, så du kan vise datoen når du søker statsborgerskap.

Hva som ikke regnes med

Søknadsperioden teller bare hvis søknaden endte med tillatelse. Tre situasjoner gir ikke botid:

• tid etter et endelig avslag, når du ble i Norge uten tillatelse
• tid i en asylsak som endte med avslag, før du senere fikk tillatelse på et helt annet grunnlag
• tid uten gyldig tillatelse mellom to tillatelser, regnet fra den gamle gikk ut til du leverte ny søknad

UDI skriver at ulovlig opphold ikke regnes med. Har du hatt endelig avslag og bodd i Norge i flere år før du fikk en ny tillatelse, er det først tiden fra den nye søknaden som teller. Har du søkt på nytt og fått ja, gjelder regelen om søknadsperioden for den nye søknaden.

Flyktninger har et kortere krav

Har du fått oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28, gjelder § 16 a i statsborgerloven. Da holder det med sju års opphold i løpet av de siste ti årene, mot åtte av elleve ellers. Tiden regnes fortsatt fra du søkte asyl.

Regelen om sju år gjelder bare den som har flyktningstatus etter § 28. Den som fikk tillatelse på humanitært grunnlag etter § 38, må ha åtte av elleve år. Begge grupper kan bruke seksårsregelen hvis inntekten har vært minst tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i siste skatteoppgjør, og den som kom til Norge før fylte 18, kan bruke regelen om fem av sju år.

Personer med beskyttelse har også et lengre krav til botid for permanent opphold, fem år mot tre. Siden statsborgerskap krever at du fyller vilkårene for permanent tillatelse, må også det være på plass. Etter UDIs beskrivelse regnes de fem årene for permanent tillatelse også fra datoen du søkte asyl.

Det som ofte stopper flyktninger, er ikke botiden

For mange med beskyttelse er det ikke årene som er problemet. Det er kravet til klarlagt identitet. UDI må vite hvem du er, og som hovedregel må du legge frem et gyldig pass. Den som er flyktning, kan sjelden kontakte myndighetene i hjemlandet for å få pass, og mange kom uten dokumenter.

Identitetskravet kan oppfylles på flere måter, og regler og praksis for hvilke dokumenter som godtas, er beskrevet i statsborgerforskriften og av UDI. Det lønner seg å finne ut tidlig om du har dokumenter som kan klarlegge identiteten, slik at det ikke blir det som stopper søknaden når botiden er nådd.

Reiser du til hjemlandet mens du har flyktningstatus, kan det også få følger for tillatelsen. Det gjelder uavhengig av statsborgersøknaden.

Kort oppsummert

• Tiden som asylsøker teller med i botiden for statsborgerskap når søknaden endte med tillatelse.
• Oppholdstiden regnes da fra datoen du søkte beskyttelse.
• Det gjelder også ved tillatelse på humanitært grunnlag etter § 38 i samme sak.
• Tid etter endelig avslag og ulovlig opphold teller ikke.
• Anerkjente flyktninger trenger sju av de siste ti årene, andre som hovedregel åtte av elleve.