Asyl i Norge: hvem som har rett til beskyttelse og hvordan saken går

Hva asyl i Norge betyr juridisk

Asyl er en oppholdstillatelse som gis fordi personen trenger beskyttelse mot hjemlandet sitt. Loven og UDI bruker ordet beskyttelse om det samme. Grunnregelen står i utlendingsloven § 28. Den som oppfyller vilkårene der, blir anerkjent som flyktning og har rett til oppholdstillatelse. Det er ikke et skjønn der UDI kan si nei fordi det kommer mange søkere.

Norge har ingen kvote for hvor mange som kan få asyl etter søknad. Kvoten du kanskje har hørt om, gjelder overføringsflyktninger, som UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger) velger ut i andre land og som Norge tar imot etter § 35. De søker ikke selv.

Asyl er også noe annet enn kollektiv beskyttelse etter § 34, som brukes i massefluktsituasjoner, for eksempel for mange fra Ukraina. Der vurderes ikke hver person sin historie på samme måte.

Hvem som har rett til beskyttelse

Paragraf 28 første ledd har to alternativer.

Etter bokstav a har du rett til beskyttelse hvis du har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av

• etnisitet, avstamning eller hudfarge,
• religion,
• nasjonalitet,
• medlemskap i en spesiell sosial gruppe, eller
• politisk oppfatning,

og ikke kan eller tør søke beskyttelse fra myndighetene i hjemlandet. Dette er flyktningdefinisjonen fra FNs flyktningkonvensjon av 1951.

Etter bokstav b har du rett til beskyttelse hvis du står i reell fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved retur, selv om faren ikke henger sammen med noen av grunnene i bokstav a. Også de som får beskyttelse etter bokstav b, anerkjennes som flyktninger i Norge.

Hva som regnes som forfølgelse, står i § 29. Det må være en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, enten én handling eller flere som til sammen blir like alvorlige. Forfølgeren kan være staten, men også en milits, en klan eller en familie, hvis staten ikke kan eller vil beskytte deg. Søkerens alder skal tas med i vurderingen, og barn kan ha behov for beskyttelse mot annet enn voksne.

Tre vurderinger som ofte kommer opp i asylsaken

Selv når det er kjent at forholdene i hjemlandet er farlige, må UDI ta stilling til flere spørsmål før søknaden kan innvilges. Disse tre kommer ofte opp.

Troverdighet: UDI må ta stilling til om forklaringen din kan legges til grunn. De ser på om den henger sammen, om den stemmer med det UDI vet om forholdene i landet, og om du har forklart deg likt over tid. Usikkerhet om enkeltdetaljer betyr ikke automatisk at alt blir avvist.

Internflukt: Etter § 28 femte ledd har du ikke rett til flyktningstatus hvis du kan få effektiv beskyttelse i en annen del av hjemlandet enn det området du flyktet fra. Det skal være trygt og rimelig å bo der.

Tilknytning til et annet land: Har du fått beskyttelse i et annet land, eller er et annet europeisk land ansvarlig for søknaden, kan Norge la være å vurdere søknaden din, se § 32. Da sendes du dit i stedet.

Beskyttelsesbehov som har oppstått etter at du reiste, for eksempel fordi du har konvertert eller drevet politisk aktivitet i Norge, gir som hovedregel også rett til beskyttelse. Unntak kan gjøres hvis det mest sannsynlige formålet med handlingene var å få opphold, se § 28 fjerde ledd.

Hvem som ikke får asyl selv med fare ved retur

Noen er utelukket fra flyktningstatus etter § 31. Det gjelder blant annet personer det er alvorlig grunn til å tro har begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller en alvorlig ikke-politisk forbrytelse før de kom til Norge.

Utelukkelse betyr ikke at personen kan sendes til tortur. Vernet mot å bli sendt til et område med reell fare for dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling i § 73 gjelder alle, uansett hva de har gjort. De kan da få en begrenset tillatelse i Norge, men ikke flyktningstatus.

Får du avslag på asyl, skal UDI av eget tiltak vurdere om du kan få opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn etter § 38, for eksempel alvorlig sykdom eller at du er et barn uten omsorg ved retur.

Slik går en asylsak fra ankomst til vedtak

Du kan bare søke asyl når du er i Norge eller på norsk grense. Fra 15. juli 2024 må alle registrere søknaden hos politiet på Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Søknaden skal leveres uten unødig opphold, og du må levere pass og andre identitetsdokumenter du har, se § 93.

Politiets utlendingsenhet tar bilde og fingeravtrykk, registrerer deg og gir deg et asylsøkerbevis. Du bor på ankomstsenteret i opptil tre uker og gjennomgår blant annet tuberkuloseundersøkelse. Deretter flytter du til et asylmottak. Det er frivillig å bo i mottak, men bor du privat, må du betale selv.

UDI sorterer sakene i ulike spor. Søkere fra land der de kan få hjelp fra egne myndigheter, får som regel svar i løpet av 48 timer. Saker der et annet europeisk land kan være ansvarlig, går i AMMR-prosedyre, og da vurderer UDI ikke beskyttelsesbehovet. De øvrige behandles i normal prosedyre med asylintervju.

I asylintervjuet forteller du UDI om deg selv, reisen og hvorfor det ikke er trygt å reise tilbake. Tolk er med når det trengs. Etter intervjuet kan du søke midlertidig arbeidstillatelse hvis identiteten er klar.

Hvis du får ja eller nei

Får du ja, får du et vedtak om oppholdstillatelse og senere et oppholdskort. Du venter i mottaket til en kommune skal bosette deg. Flyktningstatus gir blant annet rett til reisebevis for flyktninger, og ektefelle og barn kan få avledet flyktningstatus.

Får du nei, har du rett til fritt rettsråd uten behovsprøving (gratis juridisk hjelp uansett inntekt) etter § 92 annet ledd. Klagefristen er tre uker. Mener UDI at søknaden er åpenbart grunnløs, er fristen bare én uke, se § 94a. UDI ser på klagen først, og hvis UDI ikke endrer vedtaket, sendes den til UNE (Utlendingsnemnda). De fleste som klager, får bli i Norge mens UNE behandler saken.

Blir klagen avslått, har du plikt til å reise. Du kan søke om hjelp til å reise hjem.

Kort oppsummert

• Asyl i Norge gis ved velbegrunnet frykt for forfølgelse eller reell fare for dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling ved retur.
• Søknaden kan bare leveres etter at du har kommet til Norge, og registreres hos politiet i Råde.
• Troverdighet, internflukt og ansvar hos et annet europeisk land avgjør mange saker.
• Ingen kan sendes til et sted der de risikerer tortur eller dødsstraff, heller ikke de som er utelukket fra flyktningstatus.
• Ved avslag får du gratis juridisk hjelp og kan klage til UNE innen tre uker.