Integreringsloven: introduksjonsprogram og opplæring i norsk

Hva integreringsloven består av

Integreringsloven har som formål at innvandrere tidlig integreres og blir økonomisk selvstendige (§ 1). Den har to hovedspor for voksne. Det ene er introduksjonsprogrammet, som er et heltidsprogram med kvalifisering for arbeid eller utdanning, og som gir en stønad til livsopphold. Det andre er opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som er et kurstilbud med prøver.

Dessuten har asylsøkere over 18 år som bor i mottak, plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap (§ 5). Plikten gjelder ikke for dem som får saken behandlet etter hurtigprosedyre, bor på ankomstsenter eller transittmottak, eller har fått avslag fra UDI.

Kommunen har ansvaret for både programmet og opplæringen (§ 3). Fylkeskommunen har ansvaret for karriereveiledningen og for norskopplæringen til dem som går på videregående på fulltid.

Hvem har rett og plikt til introduksjonsprogram

Etter § 8 har innvandrere mellom 18 og 55 år rett og plikt til introduksjonsprogram hvis de har en tillatelse som står i § 9, og er bosatt i en kommune etter avtale med integreringsmyndighetene. Alderen den dagen tillatelsen ble gitt, er det som teller. Den som har bodd i en kommune med slik tillatelse i mer enn to år når kommunen treffer vedtak, er utenfor.

Tillatelsene i § 9 er flyktning etter utlendingsloven § 28, overføringsflyktning, fornybar tillatelse etter § 38 på grunnlag av søknad om beskyttelse, begrenset tillatelse for medlem av barnefamilie i påvente av dokumentert identitet, kollektiv beskyttelse etter § 34 og fornybare tillatelser etter § 53, som gis på selvstendig grunnlag etter samlivsbrudd under visse vilkår. Dessuten familiemedlemmer til dem, forutsatt at flyktningen har vært bosatt i en kommune i under fem år før familien søkte.

Fra 2026 gjelder det et unntak for den som er i arbeid eller har tilbud om arbeid på minst 30 timer i uken. De har ikke rett og plikt til programmet, men fortsatt plikt til opplæringen. Opphører jobben eller tilbudet innen toårsfristen, gjelder retten likevel. Nordiske borgere og EØS-borgere er ikke omfattet.

Kommunen kan også tilby program til andre, som innvandrere over 55 år med et grunnlag som i § 9 og familiemedlemmer til andre enn flyktninger. Da er det et tilbud og ingen rett.

Hva programmet inneholder, hvor lenge det varer og hva det gir

Kommunen skal tidlig kartlegge kompetansen din (§ 10), og fylkeskommunen skal tilby karriereveiledning (§ 11). Deretter lager kommunen sammen med deg en integreringsplan (§ 15) og inngår en integreringskontrakt der begge parter forplikter seg (§ 16). Kommunen skal treffe vedtak og sørge for oppstart så snart som mulig, og senest innen tre måneder etter bosetting eller etter at du krever program (§ 12).

Programmet skal minst inneholde arbeids- eller utdanningsrettede elementer, opplæring i norsk, opplæring i samfunnskunnskap og kurs i livsmestring (§ 14 a). Deltagere med barn under 18 år skal også ha foreldreveiledning. For programmer som skal kvalifisere for arbeid, skal de arbeidsrettede elementene gjennomsnittlig utgjøre minst 15 timer i uken, regnet etter tre måneder for dem med videregående eller høyere utdanning og etter seks måneder for de andre.

Programmet er helårig og på fulltid. Det avsluttes når sluttmålet er nådd eller varigheten utløper, og kommunen skal utstede deltagerbevis (§ 18 a).

Varigheten avhenger av sluttmålet. Har du utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, varer programmet inntil tolv måneder og kan ikke forlenges (§ 13). For andre varierer det (§ 14). Program som skal kvalifisere for arbeid, varer inntil to år. Er målet deler av videregående, er det inntil tre år med mulighet for ett års forlengelse, og er målet å fullføre videregående, er det inntil fire år med mulighet for forlengelse i ett år. Fag- og yrkesopplæring kan gi inntil fem år, uten forlengelse. Deltagere under 25 år uten videregående skal som hovedregel ha fullført videregående som sluttmål.

Deltagere har rett til introduksjonsstønad (§ 19). Stønaden er to ganger folketrygdens grunnbeløp i året, regnet på fulltid (§ 20). Deltagere under 25 år får to tredjedeler hvis de bor for seg selv og en tredjedel hvis de bor hos foreldre. Ugyldig fravær gir trekk (§ 21). Hvordan stønaden beregnes og hva som trekkes, er beskrevet i egne artikler.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Her er aldersgrensen 18 til 67 år (§ 26). Rett og plikt har de som har en tillatelse etter § 9, og andre som har en tillatelse som kan gi permanent opphold, med unntak for dem som står i § 28 (§ 27). Det siste omfatter for eksempel familiemedlemmer til norske borgere. Gruppene i § 28 har plikt, men ikke rett: arbeidsinnvandrere med tillatelse etter utlendingsloven § 23, selvstendig næringsdrivende etter § 25 og deres familie. Kommunen kan kreve betaling fra dem (§ 30).

Opplæringen i samfunnskunnskap er 75 timer og skal gjennomføres innen ett år, på et språk du forstår (§ 33). Norskopplæringen varer til du har nådd ditt norskmål, men ikke lenger enn tre år fra tilbudet om oppstart. Har du videregående eller høyere utdanning, er grensen atten måneder (§ 32). For dem som bare har plikt, varer den til norskmålet er nådd eller 225 timer er gjennomført.

Kommunen skal gi tilbud så snart som mulig og senest tre måneder etter at du er folkeregistrert, eller du setter frem krav (§ 30). De som har rett og plikt, skal gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap (§ 37). Fritak kan gis dersom du kan dokumentere et minimum av kunnskaper, eller på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker (§ 29).

Å komme i gang, fravær og klage

Du trenger vanligvis ikke søke om å få rett til programmet. Kommunen du er bosatt i, skal treffe vedtak om program når du omfattes av § 8. Hører du ikke fra kommunen, kan du selv sette frem krav om deltagelse, og fristen på tre måneder regnes da fra kravet (§ 12). Er du uenig i et vedtak om for eksempel sluttmål eller varighet, kan du klage til statsforvalteren.

Du kan søke om fravær og permisjon (§§ 17 og 35). Kommunen kan stanse programmet eller opplæringen når det er saklig begrunnet i forholdet ditt, for eksempel omfattende fravær (§§ 18 og 36). Kommunens plikter faller bort for den som selv har avbrutt eller avvist deltagelse (§ 3). Enkeltvedtak kan påklages til statsforvalteren (§ 47).

Endringer er vedtatt for aldersgrensene i § 8, men er ikke satt i kraft. Reglene over er dem som gjelder nå.

Kort oppsummert

• Integreringsloven gir flyktninger og deres familie rett og plikt til introduksjonsprogram (18 til 55 år) og opplæring i norsk og samfunnskunnskap (18 til 67 år).
• Programmet er heltid, har integreringsplan og kontrakt, og varer fra tolv måneder til fem år etter sluttmål. Deltagerne får stønad på to ganger grunnbeløpet i året.
• Den som arbeider minst 30 timer i uken, er utenfor programmet, men har fortsatt plikt til opplæring.
• Familie til norske borgere har rett og plikt til opplæringen. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har plikt, men må betale selv.
• Kommunen kan stanse programmet ved omfattende fravær, og vedtak kan påklages til statsforvalteren.