§ 5-12. Naturalytelser: skatt på goder som ikke er penger
- Naturalytelser er økonomiske fordeler som gis i annet enn penger, og de verdsettes som hovedregel til omsetningsverdi.
- Rimelig lån fra arbeidsgiver gir en fordel lik forskjellen mellom normrente og faktisk rente, med et unntak for små og kortvarige lån.
- Fri kost og losji verdsettes etter satsene som brukes ved forskuddstrekk.
- Særregler finnes for elektronisk kommunikasjon, kollektiv livrente og bolig i utlandet.
§ 5-12. Naturalytelse
En naturalytelse er en økonomisk fordel du får i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler. Typiske eksempler i arbeidsforhold er fri kost og bolig, billig lån og betalt telefonbruk. Paragrafen forteller hvordan slike goder verdsettes når de skal regnes som inntekt.
Hovedregelen er at verdien settes etter § 5-3, altså til omsetningsverdi, med mindre annet er bestemt. For helt eller delvis fri kost og losji brukes den verdien som er satt for beregning av forskuddstrekk. Skattebetalingsloven sier at naturalytelser i forskuddstrekket regnes med i den utstrekning og med de beløpene departementets forskrifter viser.
Ved rimelig lån fra arbeidsgiver er fordelen forskjellen mellom en normrente og den renten du faktisk betaler. Departementet fastsetter normrenten. Fordelen regnes likevel ikke som inntekt når lånet ved utbetaling er på høyst 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og skal tilbakebetales i løpet av ett år. For privat bruk av elektronisk kommunikasjon som arbeidsgiver dekker, gjelder satser som departementet fastsetter.
Betaler arbeidsgiver premie til en kollektiv livrente, regnes fordelen som medlemmets andel av årspremien. Den regnes ikke som inntekt når premien gir fradrag etter reglene om sikring av pensjoner og tilskudd til utenlandsk pensjonsordning, §§ 6-45 og 6-72. Til slutt kan departementet gi forskrift om verdsetting av fri eller rimelig bolig på tjenestested i utlandet og om avgrensning av skatteplikten.
Paragrafen er en del av reglene om arbeidsinntekt. Ytelser som omfattes av § 5-11 til § 5-14 regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Nabobestemmelsene gir særregler for utgiftsgodtgjørelse (§ 5-11), privat bruk av arbeidsgivers bil (§ 5-13) og opsjoner i arbeidsforhold (§ 5-14). Regelen om uttak i § 5-2 gjelder fordeler av en annen art, og § 5-15 lister opp arbeidsinntekt som er skattefri. Fri bolig for medlemmer av Stortinget og regjeringen er behandlet i § 5-16.
Paragrafen vises til fra § 12-2 om hva personinntekt omfatter, og fra § 14-3 om tidfesting av arbeidsinntekt.
Eksempel: en arbeidsgiver låner ut penger til en ansatt til lavere rente enn normrenten. Forskjellen mellom normrenten og den faktiske renten er en fordel som i utgangspunktet regnes som inntekt for den ansatte.