§ 5-12. Naturalytelser: skatt på goder som ikke er penger

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 5-12. Naturalytelse

(1) Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.
(2) Verdien av naturalytelser fastsettes etter § 5-3 med mindre annet er særskilt bestemt.
(3) Ved helt eller delvis fri kost og losji settes fordelen til den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-8 annet ledd.
(4) Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes til differansen mellom en normrentesats og lånets faktiske rentesats. Departementet fastsetter normrentesats til bruk ved beregning av fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold. Fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når lånet – når det blir gitt – ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
(5) Fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser som fastsettes av departementet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første punktum.
(6) Fordel ved arbeidsgivers premiebetaling til kollektiv livrente fastsettes til det enkelte medlems andel av den årlige premien til ordningen. Fordel etter første punktum regnes ikke som inntekt når det gis fradrag for premiebetalingen etter §§ 6-45 og 6-72.
(7) Departementet gir forskrift om verdsettelsen av fordelen ved fri eller rimelig bolig på tjenestested i utlandet og utfyllende regler om avgrensning av skatteplikten.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 5-12
Hva betyr dette?

En naturalytelse er en økonomisk fordel du får i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler. Typiske eksempler i arbeidsforhold er fri kost og bolig, billig lån og betalt telefonbruk. Paragrafen forteller hvordan slike goder verdsettes når de skal regnes som inntekt.

Hovedregelen er at verdien settes etter § 5-3, altså til omsetningsverdi, med mindre annet er bestemt. For helt eller delvis fri kost og losji brukes den verdien som er satt for beregning av forskuddstrekk. Skattebetalingsloven sier at naturalytelser i forskuddstrekket regnes med i den utstrekning og med de beløpene departementets forskrifter viser.

Ved rimelig lån fra arbeidsgiver er fordelen forskjellen mellom en normrente og den renten du faktisk betaler. Departementet fastsetter normrenten. Fordelen regnes likevel ikke som inntekt når lånet ved utbetaling er på høyst 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og skal tilbakebetales i løpet av ett år. For privat bruk av elektronisk kommunikasjon som arbeidsgiver dekker, gjelder satser som departementet fastsetter.

Betaler arbeidsgiver premie til en kollektiv livrente, regnes fordelen som medlemmets andel av årspremien. Den regnes ikke som inntekt når premien gir fradrag etter reglene om sikring av pensjoner og tilskudd til utenlandsk pensjonsordning, §§ 6-45 og 6-72. Til slutt kan departementet gi forskrift om verdsetting av fri eller rimelig bolig på tjenestested i utlandet og om avgrensning av skatteplikten.

Paragrafen er en del av reglene om arbeidsinntekt. Ytelser som omfattes av § 5-11 til § 5-14 regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Nabobestemmelsene gir særregler for utgiftsgodtgjørelse (§ 5-11), privat bruk av arbeidsgivers bil (§ 5-13) og opsjoner i arbeidsforhold (§ 5-14). Regelen om uttak i § 5-2 gjelder fordeler av en annen art, og § 5-15 lister opp arbeidsinntekt som er skattefri. Fri bolig for medlemmer av Stortinget og regjeringen er behandlet i § 5-16.

Paragrafen vises til fra § 12-2 om hva personinntekt omfatter, og fra § 14-3 om tidfesting av arbeidsinntekt.

Eksempel: en arbeidsgiver låner ut penger til en ansatt til lavere rente enn normrenten. Forskjellen mellom normrenten og den faktiske renten er en fordel som i utgangspunktet regnes som inntekt for den ansatte.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak