§ 5-13. Privat bruk av arbeidsgivers bil: slik regnes fordelen

Denne paragrafen gjelder når en ansatt bruker arbeidsgivers bil privat. Fordelen settes til en prosentandel av bilens listepris som ny: 30 prosent opp til et beløp departementet fastsetter i forskrift, og 20 prosent av det som ligger over. For biler som er mer enn tre år gamle per 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med tre fjerdedeler av listeprisen.

To detaljer i første ledd er verdt å merke seg. Betaler den ansatte et vederlag for å bruke bilen, endrer ikke det fordelen som legges til grunn. Det samme gjelder når den ansatte selv dekker bilkostnader.

Er bilen slik at standardreglene ikke passer, eller gir listeprisen et misvisende bilde av hvor mye bruken er verd for den ansatte, gjelder trekkreglene også ved skattefastsettingen. Skattebetalingsloven § 5-8 andre ledd sier at naturalytelser tas med i trekkgrunnlaget etter beløp fra departementets forskrifter, og at det kan gis regler om individuell verdsetting. Da kan fordelen altså vurderes konkret.

Departementet kan gi forskrift til å utfylle paragrafen, og loven nevner særregler for biler med mye yrkeskjøring og for elbiler som eksempler.

Bilregelen er en spesialregel innenfor arbeidsgivers ytelser. § 5-12 gir en generell regel for naturalytelser (fordeler i annet enn penger), og § 5-11 gjelder utgiftsgodtgjørelse. § 5-10 lister ytelsene som er arbeidsinntekt, og § 5-14 tar for seg opsjoner. Paragrafen står også i forbindelse med § 6-12 om bilhold. § 5-15 lister skattefrie ytelser i arbeidsforhold.

Eksempel: En ansatt bruker arbeidsgivers bil privat og betaler arbeidsgiver noe for det. Betalingen endrer ikke verdien av fordelen som beregnes etter listeprisen.