Lån fra arbeidsgiveren: slik skattlegges rentefordelen
Har du et lån fra arbeidsgiveren med lavere rente enn normrenten, skattlegges differansen som en fordel ved arbeid. Fordelen regnes ut som forskjellen mellom normrenten og renten du faktisk betaler, på lånebeløpet du skylder. Det finnes et lite unntak for små lån som tilbakebetales i løpet av et år. Arbeidsgiveren skal rapportere rentefordelen, og du bør sjekke at den stemmer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når et lån fra arbeidsgiveren gir skatt
Noen arbeidsgivere, for eksempel banker og forsikringsselskaper, tilbyr de ansatte lån til lavere rente enn markedet. Det er en fordel du får fordi du er ansatt. Skatteloven behandler den som en del av lønnen din. Du betaler altså ikke skatt av lånet i seg selv, men av den rentebesparelsen du får.
Regelen gjelder det vi kaller rimelig lån i arbeidsforhold. Det vil si et lån fra arbeidsgiveren med lavere rente enn en sats som myndighetene har fastsatt. Den satsen kalles normrenten.
Slik regnes rentefordelen ut
Loven sier at fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold er forskjellen mellom en normrentesats og lånets faktiske rente (skatteloven § 5-12 fjerde ledd). Departementet fastsetter normrenten. Satsen endres fra tid til tid, så du må sjekke hvilken som gjelder for inntektsåret hos Skatteetaten.
Selve regnestykket er enkelt. Du tar rentesatsforskjellen og ganger den med det du skylder. Skyldig beløp varierer gjennom året når du betaler ned, så fordelen regnes ut fra saldoen over tid. Er lånerenten lik eller høyere enn normrenten, er det ingen fordel å skattlegge.
Har renten på lånet din endret seg i løpet av året, eller har normrenten gjort det, regnes fordelen for hver periode med sin egen rentedifferanse. Du kan ikke bruke én sats for hele året hvis satsene har skiftet. Renten du faktisk betaler til arbeidsgiveren, er en vanlig kostnad for deg, og den skattepliktige fordelen kommer i tillegg til den.
Fordelen er fordel vunnet ved arbeid (skatteloven § 5-10) og beskattes som lønn. Den kommer på toppen av den lønnen du får fra før, og beskattes med din vanlige sats på arbeidsinntekt.
Unntaket for små og kortvarige lån
Loven har et unntak. Fordelen ved et rimelig lån regnes ikke som inntekt når to vilkår er oppfylt samtidig. Lånet må ikke overstige 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden da det ble gitt, og tilbakebetalingstiden må være høyst ett år.
Begge vilkårene må være oppfylt. Et lån som er lite nok, men som du får fem år til å betale tilbake, faller utenfor unntaket. Det samme gjør et kortvarig lån som er for stort. Folketrygdens grunnbeløp justeres hvert år, så du finner grensen ved å regne ut tre femdeler av beløpet som gjaldt da lånet ble gitt.
Sofie og boliglånet fra arbeidsgiveren
Sofie jobber i et forsikringsselskap og har fått et lån på 400 000 kroner til 2,0 prosent rente. Selskapet har en ordning for ansatte. Anta at normrenten dette året er 4,5 prosent. Dette tallet er valgt som eksempel og er ikke den faktiske satsen.
Forskjellen er 2,5 prosentpoeng. Hadde Sofie skyldt 400 000 kroner hele året, ville fordelen vært 2,5 prosent av 400 000, altså 10 000 kroner. Siden hun betaler ned litt hver måned, er snittsaldoen gjennom året lavere, for eksempel 390 000 kroner. Da blir fordelen omtrent 9 750 kroner.
De 9 750 kronene legges til lønnen hennes. Har hun en marginalskatt på 35 prosent, betaler hun omtrent 3 400 kroner i skatt på rentefordelen. Hun må altså regne med at et lån som ser billig ut, har en skattekostnad også. I dette tilfellet svarer skatten til omtrent 0,85 prosent av lånebeløpet i året, i tillegg til de 2,0 prosentene hun betaler i rente.
Var lånet bare 60 000 kroner og skulle betales tilbake i løpet av ett år, ville hun vært unntatt, hvis beløpet ikke overstiger tre femdeler av grunnbeløpet. Med 400 000 kroner er hun langt over grensen, og tilbakebetalingstiden er dessuten mye lengre enn ett år.
Hvem rapporterer, og hvordan du kontrollerer
Arbeidsgiveren har plikt til å gi opplysninger om fordeler som ytes til de ansatte (skatteforvaltningsloven § 7-2). Rentefordelen skal derfor stå i lønnsoppgaven din, og du kan se den i skattemeldingen under lønn og andre fordeler.
Når du kontrollerer, bør du sammenligne tre ting. Først lånebeløpet og renten i låneavtalen. Så normrenten for året. Til slutt det beløpet som er rapportert. Avviker de, kan beregningen være gjort med feil saldo eller feil sats. Be arbeidsgiveren om en regnskapsoppstilling. Er det rapportert feil, kan arbeidsgiveren rette oppgaven, og du kan også endre skattemeldingen.
Kort oppsummert
- Rimelig lån fra arbeidsgiveren er skattepliktig for differansen mellom normrenten og renten du betaler.
- Departementet fastsetter normrenten, og den kan endre seg fra år til år.
- Små lån som ikke overstiger tre femdeler av grunnbeløpet og tilbakebetales innen ett år, er unntatt.
- Arbeidsgiveren rapporterer fordelen, og du bør kontrollere beløpet i skattemeldingen.
- Beregn selv ved å gange rentedifferansen med det du skylder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.