§ 5-2. Uttak: skatt når du tar ut eller gir bort verdier

Uttak betyr at du tar noe ut av et foretak til eget bruk eller gir det bort, uten å få betalt. Da regnes fordelen som inntekt, som om du hadde solgt til omsetningsverdi. Regelen gjelder gjenstander, varer og tjenester, og også når uttaket skjer fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Uttak fra enkeltpersonforetak eller sameie er bare skattepliktig hvis kostprisen helt eller delvis er trukket fra ved skattefastsettingen.

Fordelens størrelse settes til det beløpet som ville blitt regnet som inntekt om transaksjonen var gjennomført til omsetningsverdi, jf. kapittel 9. Du beskattes altså som ved et salg til markedspris, selv om du ikke får noen betaling.

Det finnes unntak for gaver. Første ledd viser til gave i § 9-7 fjerde ledd: Gir en virksomhetseier gave eller gavesalg av eiendeler til en arveberettiget som overtar hele eller deler av virksomheten, gjelder ikke § 5-2. Andre ledd fritar gaver der mottakeren trer inn i givers skattemessige stilling for aksjen eller andelen etter § 10-33 eller § 10-46. Mottakeren får da givers inngangsverdi og andre skatteposisjoner videre (skattemessig kontinuitet). Paragraf 10-33 gjelder ved arv og gave av visse aksjer og andeler, og § 10-46 sier at den gjelder tilsvarende for andel i selskap med deltakerfastsetting.

Når § 5-2 likevel får anvendelse ved gave, bestemmer § 9-7 fjerde ledd at mottakerens inngangsverdi settes til den utgangsverdi giveren blir skattlagt for. Mottakeren starter dermed med samme verdi som giveren ble skattlagt for. Paragrafen henger også sammen med § 9-14 om skatteplikt for gevinst på eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde, og med § 14-2 om hovedregelen for tidfesting. Fra samme kapittel 5 er § 5-3 om verdsettelse av inntektsposter og § 5-1 om hovedregelen for inntekt naboene.

Eksempel: Eieren av et enkeltpersonforetak tar en vare ut av lageret til privat bruk. Har kostprisen for varen vært trukket fra ved skattefastsettingen, er uttaket inntekt for eieren.