Lån, bolig, lading og gaver fra arbeidsgiveren: slik vurderes skatten

Hovedregelen: fordeler fra arbeidsgiver er lønn

Som skattepliktig inntekt regnes enhver fordel vunnet ved arbeid (skatteloven § 5-10). Loven nevner lønn, honorar og feriepenger, men også annen godtgjørelse for arbeid. Fordel av en bil, en bolig, et lån eller en gave fra arbeidsgiveren er slik godtgjørelse. Det spiller ingen rolle at du ikke får pengene på konto.

En ytelse som ikke er kontanter, kalles naturalytelse. Loven definerer den som enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og liknende betalingsmidler (§ 5-12 første ledd). Verdien settes etter § 5-3, og fordel som består i annet enn norsk mynt verdsettes til omsetningsverdi, altså hva den ville vært verdt i et vanlig salg. Hva en naturalytelse er, er forklart nærmere i hva en naturalytelse er.

Unntak fra skatteplikten må ha støtte i loven eller i regler departementet har gitt. Noe er unntatt direkte i loven, som i § 5-15. Andre unntak er gitt av departementet i forskrift, innenfor rammer loven setter.

Rimelig lån fra arbeidsgiver

Får du lån fra arbeidsgiveren din til lavere rente enn markedet, regnes forskjellen som lønn. Fordelen settes til differansen mellom en normrentesats og lånets faktiske rente (§ 5-12 fjerde ledd). Normrenten fastsettes av departementet og endres over tid, så den må du slå opp for det året det gjelder. Rentene du faktisk betaler, kommer til fradrag som vanlige gjeldsrenter, og fordelen kommer i tillegg som inntekt.

Det finnes et unntak. Fordel ved rimelig lån regnes ikke som inntekt når lånet, da det ble gitt, ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Begge vilkårene må være oppfylt. Et lite forskudd du betaler tilbake over noen måneder, er derfor som regel ikke skattepliktig. Et stort lån, eller et lite lån som løper over flere år, gir skattepliktig fordel.

Tarek får et lån på 400 000 kroner fra arbeidsgiveren til 2 prosent rente. Anta at normrenten er 5 prosent. Differansen er 3 prosentpoeng, og fordelen blir 3 prosent av 400 000 kroner, altså 12 000 kroner i året hvis lånet står uendret. Beløpet regnes som lønn, og Tarek betaler skatt av det som av annen lønn.

Bolig fra arbeidsgiver

Får du bo gratis eller billig i en bolig arbeidsgiveren eier eller leier, er fordelen skattepliktig. Den verdsettes til omsetningsverdi (§ 5-3), og for bolig er det i praksis markedsleien, fratrukket det du betaler. Er det fri kost og losji, settes fordelen til verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk (§ 5-12 tredje ledd).

Har du et arbeid som tvinger deg til å bo utenfor hjemmet, er det egne regler. Arbeidsgiverens dekning av kostutgifter, dokumenterte utgifter til losji og besøksreiser til hjemmet er skattefri innenfor satser og grenser (§ 5-15 første ledd). Det er ikke skattefritt å få dekket kost hvis maten kan oppbevares og tilberedes i pendlerboligen, og reglene gjelder ikke for pendlere som får standardfradrag eller skattlegges etter særreglene for utenlandske arbeidstakere.

Sofie får bo i en leilighet arbeidsgiveren eier, og betaler 3 000 kroner i måneden. En tilsvarende leilighet kunne vært leid ut for 9 000 kroner. Forskjellen er 6 000 kroner i måneden, og dette er en skattepliktig fordel på 72 000 kroner i året.

Firmabil og lading

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil settes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil et beløp departementet fastsetter i forskrift, og 20 prosent av overskytende listepris. For biler som er eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av listeprisen (§ 5-13 første ledd). Vederlag du betaler for bruken, påvirker ikke fordelsfastsettelsen.

Fordelen er en sjablong av listeprisen. Betaler du selv for strøm eller andre bilkostnader, reduserer det ikke fordelen. Departementet kan gi egne regler for biler med mye yrkeskjøring og for elbiler (§ 5-13 tredje ledd).

For lading av din egen elbil på jobb har ikke loven en egen regel. Strøm arbeidsgiveren betaler for din private bil, er en fordel du får i arbeidsforholdet. Den er skattepliktig hvis det ikke finnes et unntak. Departementet kan bestemme at mindre fordeler er skattefrie innenfor fastsatte rammer (§ 5-15 andre ledd), så sjekk reglene for det året det gjelder.

Gaver, telefon og andre mindre fordeler

Gaver fra arbeidsgiver er skattepliktige som hovedregel. Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor fastsatte rammer, og kan fastsette beløpsgrenser (§ 5-15 andre ledd). Flere typer ytelser har egne regler, som arbeidsgivers dekning av barnehage, utdanning i arbeidsforhold og sikkerhetstiltak.

Mer om gavene finner du i gaver fra arbeidsgiver. En gave er skattefri bare hvis den passer inn i et av unntakene.

Fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon som arbeidsgiver dekker, for eksempel telefon og bredbånd, beregnes etter satser departementet fastsetter (§ 5-12 femte ledd). Arbeidsgivers betaling av premie til kollektiv livrente er en fordel som settes til den ansattes andel av den årlige premien. Den regnes likevel ikke som inntekt når du får fradrag for premien (§ 5-12 sjette ledd). For tjenestested i utlandet har departementet egne regler om verdsettelse av fri eller rimelig bolig (§ 5-12 sjuende ledd).

Aksjer og opsjoner fra arbeidsgiver har egne regler i § 5-14. Fordel ved innløsning eller salg av en rett til å kjøpe aksjer regnes som fordel vunnet ved arbeid, og settes til differansen mellom aksjens verdi og innløsningsprisen, fratrukket kostprisen for retten. Fordel ved opsjon i selskap i oppstarts- og vekstfasen er unntatt, på vilkår departementet fastsetter i forskrift.

Det som ikke står i loven eller i en forskrift, er som utgangspunkt skattepliktig. Har du fått en ytelse du ikke finner omtalt, bør du føre den opp som lønn eller spørre Skatteetaten før du regner den som skattefri.

Hvordan fordelen kommer inn i skatten

Arbeidsgiveren skal gi opplysninger til skattemyndighetene om lønn og annen godtgjørelse for arbeid til den enkelte mottaker (skatteforvaltningsloven § 7-2). Verdien av naturalytelser kommer med i grunnlaget for forskuddstrekket i den utstrekning og med de beløpene som framgår av departementets forskrifter (skattebetalingsloven § 5-8 andre ledd).

Mener du at fordelen er feil verdsatt, eller at den er skattefri, kan du rette det i skattemeldingen og forklare hvorfor. Vurderingen avhenger av hva arbeidsgiveren faktisk har gitt, og om unntaket passer.

Har arbeidsgiveren ikke tatt med en fordel du har fått, er det likevel du som skal levere riktig skattemelding. Mangelfulle opplysninger kan gi tilleggsskatt, som er 20 prosent av skatten som ikke ble betalt, eller 10 prosent når opplysningen er rapportert av andre (skatteforvaltningsloven § 14-5). Er forholdet unnskyldelig, gis det ikke tilleggsskatt (§ 14-3 andre ledd).

Anna får et gavekort i gave fra arbeidsgiveren. Hvis gavekortet ikke dekkes av et unntak, er verdien skattepliktig lønn, og den inngår i grunnlaget for forskuddstrekket sammen med resten av lønnen.

Kort oppsummert

• Hovedregelen er at fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig, også når den ikke er kontanter.
• Naturalytelser verdsettes til omsetningsverdi.
• Rimelig lån gir fordel av differansen mot normrenten, men et lån som ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet og betales tilbake innen ett år, er unntatt.
• Fri bolig er skattepliktig, mens pendlere kan få dekket kost, losji og besøksreiser innenfor grenser.
• Firmabil beskattes etter listepris, og mindre gaver er skattefrie bare innenfor rammer departementet har satt.