§ 5-10. Fordel vunnet ved arbeid
§ 5-10. Fordel vunnet ved arbeid
- lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. Som annen godtgjørelse anses blant annet tantieme, gratiale, ventepenger, tips, provisjon, premier, priser, stipend og lignende ytelser, samt ytelser som omfattes av §§ 5-11 til 5-14,
- godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende,
- ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder
- dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4
- sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 og stønad etter kapittel 9
- foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14
- dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring, se likevel unntak i § 5-15 første ledd j nr. 4,
- vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver,
- erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14, så langt erstatningen overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Paragrafen forklarer hva som ligger i begrepet arbeidsinntekt, som § 5-1 nevner som en hovedkilde til skattepliktig inntekt. Den omfatter det vanlige, som lønn, honorar og feriepenger. Utover det kommer alt annet du får for arbeid, enten du er ansatt eller jobber utenfor et tjenesteforhold (et vanlig arbeidsforhold), så lenge det ikke er virksomhet. Eksempler er provisjon, stipend og godtgjørelse for styreverv.
En viktig gruppe er ytelser som trer i stedet for lønn. Dagpenger ved arbeidsløshet, sykepenger og foreldrepenger etter folketrygdloven regnes som arbeidsinntekt, og det samme gjelder dagpenger fra privat syke- og ulykkesforsikring, med et unntak i § 5-15. Også oppgjør ved opphør av arbeidsforhold er med, som vederlag ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.
Erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed er bare skattepliktig for den delen som overstiger halvannen ganger folketrygdens grunnbeløp. Bakgrunnen er arbeidsmiljøloven § 15-12, som lar arbeidstaker kreve erstatning når oppsigelsen bryter med lovens vern mot usaklig oppsigelse. Retten fastsetter erstatningen ut fra det økonomiske tapet, partenes forhold og omstendighetene ellers.
Loven viser videre til §§ 5-11 til 5-14, som er egne ytelser i arbeidsforhold: utgiftsgodtgjørelse i § 5-11, naturalytelse i § 5-12, privat bruk av arbeidsgivers bil i § 5-13 og opsjoner i § 5-14. Utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig bare så langt den gir overskudd eller dekker private kostnader. Ved opsjoner regnes fordelen som arbeidsinntekt etter denne paragrafen, men for opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen er det et unntak i § 5-14 andre ledd. § 5-15 lister motsatt hva som er skattefri arbeidsinntekt, og gir departementet myndighet til å gi regler om for eksempel mindre naturalytelser.
Flere paragrafer bygger på begrepet: § 12-2 om hva personinntekt omfatter, § 6-31 om hvilke inntekter det gis minstefradrag i, og § 6-86 om forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. § 5-30 om fordel vunnet ved virksomhet avgrenser mot arbeidsinntekten.
Eksempel: En arbeidstaker får sykepenger og en provisjon. Begge deler regnes som fordel vunnet ved arbeid.