§ 12-2. Hva som regnes som personinntekt
- Personinntekt omfatter blant annet arbeidsinntekt og pensjon, men ikke ytelser som barnepensjon og uføretrygd.
- Personinntekt er grunnlaget for trinnskatt og trygdeavgift.
- Engangsutbetalinger fra visse pensjonsavtaler skattlegges etter § 5-40 med en sats Stortinget fastsetter.
§ 12-2. Hva personinntekt omfatter
- fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10,
- pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser. Som personinntekt regnes likevel ikke barnepensjon fra folketrygden eller barnepensjon fra andre ordninger og etterlønn og etterpensjon etter § 5-40 første ledd. Som personinntekt regnes heller ikke utbetaling fra kollektiv livrente i arbeidsforhold opprettet etter inntektsåret 2006, der premien er tatt til inntekt etter § 5-12 sjette ledd og § 12-2 første ledd bokstav a.
- arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A.
- engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.
- engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.
- godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting,
- introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5 og kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
- støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
- uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger.
- omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.
Paragrafen avgrenser hva som teller med i personinntekten. Personinntekt er grunnlaget for trinnskatt og trygdeavgift (§ 12-1), så avgrensningen avgjør hvilke inntekter som belastes med disse. Hovedregelen er at arbeidsinntekt og pensjon regnes med. Deretter kommer en lang liste med ytelser som holdes utenfor.
Med «fordel vunnet ved arbeid» siktes det til det som § 5-10 beskriver. Det er blant annet lønn, honorar, feriepenger og tantieme, men ikke inntekt i virksomhet. Ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt regnes også med, for eksempel dagpenger ved arbeidsløshet, sykepenger og foreldrepenger. En beslektet regel, § 5-12, definerer naturalytelse som økonomisk fordel i annet enn kontanter.
Pensjon regnes med både i og utenfor arbeidsforhold, og det samme gjelder føderåd og livrente som er del av en pensjonsordning i arbeidsforhold. Engangsbeløp og avløsningsbeløp for slike ytelser hører med. Utbetaling fra individuell pensjonsavtale eller innskuddspensjon som ikke er personinntekt etter § 12-2, skattlegges likevel etter § 5-40 fjerde ledd med en sats Stortinget fastsetter.
Loven holder flere ytelser utenfor personinntekten. Eksempler er barnepensjon, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og overgangsstønad. Overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 gis til en enslig forelder som midlertidig ikke kan leve av eget arbeid på grunn av omsorg for barn. Etterlønn og etterpensjon ved dødsfall regnes heller ikke som personinntekt. Etter § 5-40 første ledd er slike beløp skattepliktige bare for den delen som overstiger halvannen ganger folketrygdens grunnbeløp. Godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting er også holdt utenfor. For den gruppen viser loven til beregnet personinntekt etter § 12-10 til § 12-13.
Paragrafen har flere naboer. § 12-3 sier at ektefeller med personinntekt får den fastsatt hver for seg. § 12-10 og § 12-11 gir vilkår og beregningsregler, og § 12-13 gjelder fremføring av negativ personinntekt. Paragrafen er også viktig for andre regler: § 16-1 gjelder skattefradrag for pensjonsinntekt, og § 6-86 gjelder en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge, og begge viser hit.