§ 13-1. Hvem kan klage, og hva kan påklages
- Den vedtaket er rettet mot, kan klage; ved skattefastsetting også den som er endelig ansvarlig for skatten.
- Klageinstansens avgjørelse i en klagesak kan ikke påklages.
- En avvisning fra klageinstansen kan påklages, men ikke i fire nærmere angitte tilfeller.
- Klagefrist og øvrig saksgang følger av de neste paragrafene i kapittel 13.
§ 13-1. Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett
- når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen
- når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede
- når Kongen vil være klageinstans
- når klagen er avvist av en klagenemnd.
Paragrafen sier hvem som kan klage og hva som kan påklages. Utgangspunktet er at alle enkeltvedtak (avgjørelser i en konkret sak) kan påklages av den vedtaket er rettet mot. For vedtak om skattefastsetting gjelder en tilleggsregel: også den som til slutt hefter for den skattepliktiges skatt har klagerett.
Andre ledd setter en grense for videre klager. Det klageinstansen avgjør i selve klagesaken, kan ikke påklages på nytt. Har klageinstansen avvist klagen (nektet å ta den til behandling), kan avvisningen som utgangspunkt påklages. Det er fire unntak, altså tilfeller der også avvisningen står fast: underinstansen (den første instansen som behandlet klagen) avviste også, underinstansen vurderte selv om klagen kunne behandles og fant at den kunne det, Kongen er klageinstans, eller en klagenemnd har avvist klagen.
Paragrafen åpner kapittel 13. Flere andre kan klage etter § 13-2, for eksempel et aksjeselskap når aksjene i selskapet er verdsatt. Hvem som avgjør klagen følger av § 13-3: organet nærmest over det som traff vedtaket. Fristen er seks uker, jf. § 13-4, og klagen sendes til organet som traff vedtaket, jf. § 13-5. Saksforberedelsen står i § 13-6, og klageinstansens myndighet i § 13-7, der det også følger at klageinstansen kan avvise saker som ikke oppfyller vilkårene. Klagenemnda for petroleumsskatt har en særskilt rolle etter § 13-8, og § 13-9 regulerer når klagenemnder kan endre egne avgjørelser.
Avvisning henger sammen med § 13-7: klageinstansen skal avvise en klage som mangler vilkårene for behandling, og den er ikke bundet av at underinstansen mente vilkårene var oppfylt. Det er slike avvisninger som kan bli påklaget etter andre ledd, med unntakene ovenfor. Eksempel: en person som er endelig ansvarlig for en annens skatt, kan klage på vedtaket om skattefastsettingen selv om vedtaket ikke er rettet mot vedkommende.