§ 13-2. Klage fra selskap og eiendomsskattepliktige

Hovedregelen i § 13-1 gir klagerett til den vedtaket er rettet mot. Denne paragrafen utvider kretsen av klageberettigede. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan klage på verdsettingen av selskapets aksjer. Selskap som skattlegges gjennom deltakerne kan klage når selskapets formue og inntekt er regnet ut. Det samme gjelder boligselskap.

Selskapene i andre ledd er de som omfattes av skatteloven § 10-40, for eksempel ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Bestemmelsen unntar blant annet samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomhet. Skatteloven § 10-45 slår fast at disposisjoner mellom en deltaker og selskapet regnes som disposisjoner mellom selvstendige skattesubjekter (aktører med egen skatteplikt).

Fjerde ledd gjelder eiendomsskatt. Den som skal betale eiendomsskatt etter eigedomsskattelova, kan klage etter § 13-1 på avgjørelser som har betydning for eiendomsskatten på samme måte som den skattepliktige. § 13-1 regulerer ellers hvem som kan klage og hvilke avgjørelser som kan påklages, og at klageinstansens avgjørelse i klagesaken ikke kan påklages.

Klager etter denne paragrafen følger kapittelets øvrige regler. Klageinstans følger av § 13-3, og klagefristen er seks uker etter § 13-4. Klagen sendes til organet som traff vedtaket, jf. § 13-5, og saksforberedelsen er regulert i § 13-6. Klageinstansens kompetanse står i § 13-7, og nemndenes adgang til å endre egne avgjørelser i § 13-9. Forhåndsvarsling (§ 5-6) viser også til denne paragrafen.

Eksempel: Et boligselskap er uenig i hvordan formue og inntekt fra selskapet er beregnet. Selskapet kan da klage selv etter tredje ledd. Et aksjeselskap som er uenig i verdsettingen av aksjene i selskapet, klager etter første ledd. Andre og tredje ledd har lignende ordlyd, men gjelder ulike typer selskap: deltakerskattlagte selskap og boligselskap.