§ 13-9. Når klagenemnda kan endre sin egen skattefastsetting
- Klagenemnda kan endre sin egen skattefastsetting bare ved nye omstendigheter og tungtveiende hensyn.
- Endringen må skje innen endringsfristen i § 12-6, eller i løpet av et halvt år fra vedtaket gikk ut.
- Etter en uttalelse fra Sivilombudet kan nemnda endre uavhengig av fristene i kapittel 12.
- Adgangen er snever og gjelder bare nemndas egne fastsettinger.
§ 13-9. Endring av klagenemndenes avgjørelser
Paragrafen lar en klagenemnd ta opp igjen en skattefastsetting den selv har truffet. Adgangen er snever. Det finnes to spor: endring på vanlig måte innenfor endringsfristen, og endring etter en uttalelse fra Sivilombudet.
Det første sporet krever to ting samtidig. Det må ha kommet fram nye omstendigheter, og saken må være så viktig at tungtveiende hensyn taler for å åpne den på nytt. Nemnda har da tid så lenge fristen i § 12-6 første ledd løper. Hovedregelen der gir fem år, regnet fra slutten av skattleggingsperioden, men fristen er ti år blant annet ved skjerpet tilleggsskatt. Loven gir også nemnda et halvt år på seg, regnet fra dagen vedtaket gikk ut til den skattepliktige, selv om endringsfristen i § 12-6 er ute.
Det andre sporet gjelder Sivilombudet. Har den skattepliktige vært part i en sak for ombudet, og ombudet har uttalt seg, kan nemnda endre fastsettingen uansett hva fristene i kapittel 12 sier. Her nevner loven verken nye omstendigheter eller tungtveiende hensyn.
Paragrafen hører til kapittel 13 om klage. Naboparagrafene handler om hvem som kan klage (§ 13-1), klagefristen på seks uker (§ 13-4) og hva klageinstansen kan gjøre (§ 13-7). Denne bestemmelsen kommer inn senere. Nemnda har da allerede avgjort saken og kan rette den opp selv. Fristreglene den viser til, står i kapittel 12.
Eksempel: en skattepliktig har fått en fastsetting fra klagenemnda. Senere kommer det fram en ny omstendighet som gir saken et annet utfall. Er hensynene tungtveiende og fristen ikke ute, kan nemnda ta saken opp og endre vedtaket.