§ 13-7. Hva klageinstansen kan gjøre med en klage

Paragrafen sier hva klageinstansen kan gjøre. Først må den vurdere om klagen kan behandles. Mangler vilkårene, avviser den saken, med unntak for tilfeller der § 13-4 tredje ledd gir grunn til å behandle en for sen klage. Underinstansens syn på om vilkårene er oppfylt, binder ikke klageinstansen.

Når klagen tas under behandling, kan klageinstansen gå gjennom alle sider av saken. Den kan ta hensyn til nye omstendigheter og må vurdere klagerens synspunkter. Den kan også ta opp forhold klageren ikke har nevnt. Klageinstansen er altså ikke begrenset til det klageren tar opp.

Klageinstansen kan selv fatte nytt vedtak. Alternativt kan den oppheve vedtaket og returnere saken til underinstansen, som må behandle hele eller deler av saken på nytt.

Unntaket i § 13-4 tredje ledd er sentralt for avvisning. En klage som kommer etter fristen, kan likevel behandles av skattemyndighetene, med vekt på blant annet klagerens forhold, tiden som er gått og hvor viktig spørsmålet er. Har det gått over ett år siden vedtaket, er det stopp. Klageinstansen er bare en del av klagesystemet: hvem den er, følger av § 13-3, og hvordan klagen skal se ut, av § 13-5. Underinstansens behandling ligger i § 13-6, og nemndenes adgang til å endre egne avgjørelser i § 13-9.

Eksempel: En klager angriper ett punkt i et vedtak. Klageinstansen ser at vedtaket har en annen svakhet og kan ta den med i vurderingen. Deretter kan den enten fatte nytt vedtak selv eller sende saken tilbake.