§ 12-12. Vedtak av reguleringsplan i kommunestyret

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Kommunestyret vedtar planen senest tolv uker etter ferdigbehandling.
Mindre planer kan overlates til andre når de følger arealdelen og den er under fire år gammel.
Endelig vedtak kan påklages, og berørte skal få brev med klagefrist.
Planen kunngjøres i avis og på internett.

Lovteksten ordrett

§ 12-12. Vedtak av reguleringsplan

Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, jf. også § 11-8 a femte ledd. Kommunestyret må treffe vedtak senest tolv uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling. Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen.

Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner i samsvar med kommunelovens regler når planen er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret.

Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. § 1-9.

Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt underrettes særskilt ved brev. Underretningen skal inneholde opplysninger om klageadgangen og frist for klage.

Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig på internett.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 12-12

Hva betyr dette?

Når reguleringsforslaget er ferdigbehandlet, skal kommunestyret vedta planen, eventuelt med alternative løsninger. Saksframlegget må vise hvordan uttalelser og konsekvenser er vurdert, og hvor mye vekt de har fått. Kommunestyret må vedta planen senest tolv uker etter at forslaget er ferdigbehandlet. Er kommunestyret uenig i forslaget, kan det sende saken tilbake. Det kan også gi retningslinjer for det videre arbeidet.

Kommunestyret kan overlate vedtaket om mindre reguleringsplaner til andre organer i kommunen, etter reglene i kommuneloven. Det forutsetter at planen holder seg innenfor rammene i arealdelen, og at det er under fire år siden den ble vedtatt.

Kommunestyrets endelige vedtak kan påklages. Etter § 1-9 er departementet klageinstans for enkeltvedtak etter loven. Statlige og regionale organer og kommuner kan påklage enkeltvedtak som direkte berører deres saksområde, men ikke i plansaker der de kunne ha fremmet innsigelse. Senere, i byggesaken, kan det ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan når klagefristen for planvedtaket er ute.

Etter vedtaket skal registrerte grunneiere og festere i planområdet få brev, og det samme gjelder så vidt mulig andre rettighetshavere og naboer som er direkte berørt. Brevet skal opplyse om at planen kan påklages og når fristen går ut. Planen med planbeskrivelse skal i tillegg kunngjøres i en avis som er alminnelig lest på stedet, og legges ut på internett. Eksempel: En nabo som får brevet, kan lese klagefristen der og vurdere om vedtaket skal påklages.

Paragrafen avslutter en kjede av trinn: oppstart (§ 12-8), planprogram (§ 12-9), høring (§ 12-10) og private forslag (§ 12-11). Innsigelser går til departementet etter § 12-13, endring og oppheving følger § 12-14, og felles behandling med byggesøknad står i § 12-15. § 11-8a viser hit fordi saksframlegget der skal redegjøre for hvordan gjennomføringen er lagt til rette. Fra andre paragrafer viser § 12a-5, § 15-2, § 15-3, § 16-2 og § 16-5a hit; titlene gjelder kostnadsbidrag, innløsning, erstatning og ekspropriasjon.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →