§ 15-2. Kreve innløsning når reguleringsplanen gir kommunen ekspropriasjonsrett

Paragrafen gir grunneiere og festere rett til å presse fram et oppgjør når en reguleringsplan gjør at kommunen kan ta eiendommen. Kommunen, eller en annen med kommunens samtykke, må ha rett til å ekspropriere (tvangsovertakelse mot erstatning) hele den ubebygde eiendommen etter § 16-2. Da kan eieren eller festeren kreve at ekspropriasjonen skjer straks, uten å vente på at kommunen selv tar initiativ.

Kravet gjelder bare grunn som planen har lagt ut til bestemte offentlige formål, som offentlig vei, friområde eller bygninger og gravplasser for stat, fylke og kommune. Retten gjelder også når bare en ubebygd del av eiendommen kan eksproprieres, hvis resten da ikke lenger kan brukes på en regningssvarende måte. Vurderingen ser på hele eiendommens størrelse, beliggenhet og andre forhold.

Fristen er tre år. Den løper fra reguleringsplanen er gjort kjent eller vedtaket kunngjort etter § 12-12. Den paragrafen sier at berørte grunneiere og festere skal få brev om vedtaket med opplysninger om klagefrist, og at planen kunngjøres i en avis og på internett. Er grunnen bebygd, oppstår kravet når bebyggelsen er revet, og tre år løper da fra rivningstidspunktet.

§ 16-2 gir kommunestyret adgang til å ekspropriere for å gjennomføre planen, og adgangen faller bort hvis vedtaket ikke er fattet innen ti år etter kunngjøringen. § 15-2 er grunneierens motstykke: eieren kan tvinge fram et oppgjør som kommunen ellers kunne ha utsatt. Har eiendommen bare vært angitt i kommuneplanens arealdel, gjelder § 15-1 i stedet, og § 15-3 gir erstatning når planen ødelegger eiendommen som byggetomt. Bestemmelsen er også omtalt i § 13-3 og § 16-11, som viser til den. Ekspropriasjon er definert i § 16-1.

Eksempel: Reguleringsplanen legger en ubebygd tomt ut til offentlig friområde. Grunneieren kan kreve at kommunen eksproprierer straks, men må sette fram kravet innen tre år etter kunngjøringen.