§ 40. Frist for å kreve odelsløsning

Paragrafen setter en frist for å kreve odelsløsning, altså å løse inn en odelsgård fra en ny eier. Kravet må fremmes innen seks måneder etter at den nye eieren har fått full hjemmel tinglyst (innført i grunnboka). Fristen er en foreldelsesfrist. Det betyr at retten mistes hvis den ikke brukes i tide.

Fristen løper også når eiendommen skifter eier ved arv. Ved tvangssalg regnes den fra tinglysingen av tvangssalgsskjøtet. Eksempel: en gård selges, og kjøperen får tinglyst skjøtet. En slektning med odelsrett vil løse inn gården. Kravet må da komme innen seks måneder fra tinglysingen.

Andre ledd gjør et unntak for eiere som ikke oppfyller bo- eller driveplikten. Da gjelder ikke den korte fristen. Andre som hadde odelsrett da eieren fikk hjemmelen tinglyst, kan kreve å løse inn eiendommen, så lenge kravet kommer før tidsrommet er ute som eieren har boplikt for. Konsesjonsloven § 5 andre ledd viser hva dette tidsrommet kan være: for større bebygde eiendommer må erververen flytte inn innen ett år og bo der i minst fem år. Driveplikten står i jordloven § 8, der jordbruksareal skal drives, og ny eier må innen ett år velge mellom å drive selv og å leie bort.

Paragrafen er første ledd i en serie regler om forelding i kapittelet. Paragraf 41 sier at slekta mister odelsretten hvis odelsjord har vært i hendene til noen uten odelsrett i denne tiden, uten at noen har tatt skritt til løsning. Paragraf 42 og § 43 gir unntak: går eiendommen tilbake til en tidligere eier ved skjøte, arv eller tvangssalg, regnes hans odelsrett ikke som tapt, og eldre søsken og deres linjer kan ved frivillig salg fra en eier med nedarvet odelsrett gjøre odelsrett gjeldende selv om eieren har hatt full hjemmel i over seks måneder. Paragraf 44 lar odelsretten falle bort etter 20 år utenfor slekta. Fristen står stille under skifte (§ 46), mellom ektefeller der den ene har bedre odelsrett (§ 47) og så lenge en gjenlevende ektefelle eller samboer har vern (§ 48). Paragraf 30 og § 50 viser også hit.