§ 41. Når slekta mister odelsretten

Odelslova·LOV-1974-06-28-58

Kort oppsummert

Slekta mister odelsretten hvis en eier uten odelsrett får sitte med tinglyst hjemmel uten at noen krever løsning.
Også nærmere slektninger mister retten hvis de lar en fjernere eier sitte så lenge.
Unntak for tilbakeføring, arv og tvangssalg følger av § 42 og § 43.
Andre regler stanser fristen, blant annet under skifte og mens en gjenlevende har vern.

Lovteksten ordrett

§ 41. Slekta sitt tap av odelsrett

Har odelsjord i slik tid som nemnt i § 40 med tinglyst heimel tilhøyrt nokon som ikkje har odelsrett, utan at nokon av odelsrettshavarane har tatt steg til odelsløysing og deretter innløyser eigedomen, taper slekta sin odelsrett.

Med dei unntak som er nemnde i § 42 og § 43 taper også dei nærare i slekta sin odelsrett når dei har late ein eigar lenger ute i odelsrekkja sitje med tinglyst heimel til odelsjord i slik tid som nemnt.

Kilde: Lovdata — Odelslova § 41

Hva betyr dette?

Paragrafen sier når en slekt mister odelsretten til en gård. Utgangspunktet er at noen uten odelsrett har hatt tinglyst hjemmel til odelsjorda så lenge som § 40 angir, altså seks måneder fra tinglysingen. Har ingen med odelsrett i mellomtiden tatt skritt til å kreve løsning og deretter faktisk løst inn eiendommen, taper slekta retten.

Regelen rammer også dem som står nærmere i odelsrekken (rekkefølgen av slektninger med odelsrett). Har en nærmere slektning latt en eier lenger ute i rekken sitte med tinglyst hjemmel så lenge, mister også han retten sin. Unntak følger av § 42 og § 43.

Eksempel 1: En gård selges til en kjøper uten odelsrett. Kjøperen får hjemmelen tinglyst, og de seks månedene går uten at noen i slekta krever løsning. Slekta har da mistet odelsretten. Eksempel 2: En fjernere slektning har tinglyst hjemmel, og en nærmere slektning med bedre odelsrett lar tiden gå. Da mister også den nærmere slektningen retten, med mindre § 42 eller § 43 gir unntak.

Fristen i § 40 er seks måneder fra tinglysingen av dokumentet som gir ny eier full hjemmel. Den gjelder også ved arv, og ved tvangssalg regnes den fra tinglysingen av tvangssalgsskjøtet. Fristen gjelder ikke for eiere med odelsrett som ikke oppfyller bo- eller driveplikten.

Etter § 42 regnes den tidligere eierens odelsrett ikke som tapt når eiendommen går tilbake til ham ved skjøte, arv eller tvangssalg, selv om mer enn seks måneder er gått. Stillingen blir som om han hadde eid eiendommen hele tiden. Tilsvarende gjelder hvis et barn som har tatt over gården, overdrar den til eldre søsken eller deres slektsgrener. Etter § 43 kan eldre søsken og deres linjer gjøre odelsrett gjeldende ved frivillig salg fra en eier med nedarvet odelsrett, selv om eieren har hatt full hjemmel i over seks måneder. De kommer da etter selgerens linje, og arv likestilles med salg.

Andre regler i kapittelet virker inn på fristene. Odelsmothevd etter § 44 er et eget tap: har jorda vært ute av slekta som har odelsretten i 20 år, faller retten bort, selv om den nye eieren ikke har tinglyst hjemmel. Mens et dødsbo er under skifte, løper ingen frist mellom bueierne (§ 46). Mellom ektefeller løper heller ingen frist når den ene har hjemmel til en eiendom som den andre har bedre odelsrett til (§ 47). Og så lenge en gjenlevende ektefelle eller samboer sitter med vern mot odelsløsning, løper ingen frist (§ 48).

Relaterte paragrafer

Alle §§ i odelslova →