Gjelder odelsretten hvis gården arves etter testament?
Ja, odelsretten gjelder også når gården arves etter testament. Loven gir ikke testator mulighet til å sette odelsretten til side. En odelsberettiget kan skrive den fra seg skriftlig, men ellers kan den som har bedre odelsrett, kreve å løse gården fra den som får den i testament. Er du arving med odelsrett, kan du kreve å overta gården på skiftet. Kravet må gjøres gjeldende innen fristene i odelsloven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Odel og testament: odelsretten består
Testament avgjør hvem som skal arve, men odelsloven har egne regler som gjelder ved siden av. Odelsretten kan gjøres gjeldende både mot fremmede og mot odelsberettigede lenger ute i odelsrekken, og den kan gjøres gjeldende på skifte (odelsloven § 19). Om arven er etter loven eller etter testament, er uten betydning for dette. Arveloven definerer en arving som den som etter loven eller testament har rett til arv.
Odelsretten er knyttet til personen, men den er ikke noe testator kan fordele. Den odelsberettigede kan ikke overføre den til andre, men han kan skriftlig binde seg til ikke å gjøre den gjeldende (§ 25). Uten en slik fraskriving består den.
Slik gjør du odelsretten gjeldende på skiftet
Er du arving med odelsrett, kan du etter arveloven § 108 kreve å overta eiendommen som retten er knyttet til, på skiftet. Under offentlig skifte kan tingretten eller bostyreren sette en frist på inntil seks måneder for arvinger med odelsrett til å melde fra om at de krever gården. Melder du ikke fra innen fristen, mister du retten til odelsløsning overfor den som eiendommen overføres til. Overfører boet gården til en med dårligere odelsprioritet, blir du stående etter ham og hans linje i odelsrekken.
Gården verdsettes etter reglene i odelsloven. Kreditorer som ikke på annen måte kan få dekning, får i stedet krav på den odelsberettigede arvingen, med pant i eiendommen så langt taksten rekker. Verdsettelsen følger odelsloven og er ikke nødvendigvis gårdens markedspris.
Fristen når gården går til en annen etter testamentet
Får en som ikke har odelsrett gården etter testamentet, og skjøtet eller annen heimel blir tinglyst, gjelder fristen i odelsloven § 40. Retten til odelsløsning må gjøres gjeldende innen seks måneder fra tinglysingen av dokumentet som gir den nye eieren full heimel. Loven sier uttrykkelig at dette også gjelder overgang ved arv.
Mens et dødsbo er under offentlig eller privat skifte, løper det ingen foreldelsesfrist mellom bueierne for odelseiendom i boet (§ 46). Seksmånedersfristen begynner dermed ikke å løpe før boet er ferdig skiftet og gården tinglyst på den nye eieren.
Er du odelsberettiget, men ikke arving, kan du likevel løse gården fra den som får den ved testament, så lenge du gjør det innen fristen etter § 40. Du fører da en egen løsningssak mot den nye eieren, med stemning til tingretten.
Får du gården, har du bo- og driveplikt som alle andre odelsberettigede som overtar. Er eiendommen bebygd og har over 35 dekar dyrket jord eller over 500 dekar skog, betyr det at du må bosette deg der innen ett år og bo der i minst fem år.
Hvem har best rett blant arvingene
Mellom flere odelsberettigede arvinger avgjør odelsloven § 12: eldre søsken går foran yngre med sin linje, uansett kjønn. Testamentet kan derfor gjøre yngste barn til eier av gården, men eldste barn kan likevel kreve å løse den.
Er den som får gården et yngre søsken som har overtatt den av foreldrene, kan retten nekte løsning hvis det ville være klart urimelig at den eldre fikk drive den yngre bort (§ 21). Gjenlevende ektefelle eller samboer har dessuten et eget vern mot noen av de odelsberettigede, så lenge vilkårene for bo- og driveplikt er oppfylt (§ 34).
Reglene om kjøpstilbud i § 20 gjelder tilsvarende for tingretten eller en bostyrer under offentlig skifte som vil gi et slikt tilbud. De som får tilbudet, har da minst to måneder til å svare. Den som avslår eller ikke svarer, kan ikke løse gården hvis den innen to år fra tilbudsfristen overdras på de vilkårene som sto i tilbudet.
Berit og Mats
Olav Dahl dør og etterlater en gård med 95 dekar dyrket jord. I testamentet står yngste sønn Mats som eier av gården. Eldste datter Berit har odelsrett foran Mats etter § 12. Boet skiftes offentlig, og tingretten setter en frist på seks måneder for odelsberettigede arvinger til å melde fra.
Berit melder fra innen fristen og krever å overta gården. Gården verdsettes etter reglene i odelsloven. Hadde hun ikke meldt fra, ville hun ha mistet retten til å løse gården fra Mats og stått etter ham og hans linje i odelsrekken.
Det er ikke nok for Berit at hun er eldst. Hun må også selv bosette seg på gården og drive den etter reglene i konsesjonsloven og jordlova, ellers kan andre odelsberettigede senere kreve gården løst fra henne (§ 28).
Kort oppsummert
- Odelsretten gjelder også når gården arves etter testament, og testator kan ikke sette den til side.
- Bare den odelsberettigede selv kan skrive fra seg retten, og det må skje skriftlig.
- Som arving med odelsrett kan du kreve å overta gården på skiftet, og tingretten kan sette en frist på inntil seks måneder.
- Får en annen gården ved arv, må du kreve løsning innen seks måneder fra tinglysingen.
- Er du odelsberettiget, men ikke arving, løser du gården fra den nye eieren i en egen løsningssak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.