Eierseksjonsloven
§ 64 — Kravet til et ryddig regnskap
Trodde du penger inn og ut av en skoeske holdt for små sameier? Her er loven som pålegger alle styrer å føre et ryddig regnskap, og strengere regler for de store.
Kort svar
Styret har ansvaret for at regnskapet holdes i orden. Regnskapet fra i fjor skal alltid vises frem for beboerne på årsmøtet. Har dere 21 boliger eller mer, må styret i tillegg følge statens strenge regler for årsregnskap og sende inn skjemaer (årsberetning).
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragraf 64 er den økonomiske ryddepilaren i Eierseksjonsloven. Uten penger, faller bygget sammen, og der det er felles penger, oppstår det krangling.
For de små (Under 21 leiligheter): Det spiller ingen rolle om dere er 3 eller 19 beboere: Styret har et "sørge-for"-ansvar for at regnskapet er "ordentlig og tilstrekkelig". Du kan ikke føre sameiets inntekter på notatblokker du roter bort i lommen. Du må samle alle kvitteringer, og du må skille sameiets penger strengt fra dine egne penger på en egen bankkonto. Når våren kommer (senest innen juni, jf § 41), må styret printe ut en ryddig oversikt over alle penger inn (felleskostnader) og penger ut (snømåking, strøm) og legge dette frem på årsmøtet for godkjenning.
For de store (21 leiligheter og oppover): Når sameiet passerer 21 leiligheter, slutter leken. Da anser staten dere for å være et så stort økonomisk maskineri at eierseksjonsloven ikke er nok lenger. Dere kastes inn under "Regnskapsloven" (den samme loven som gjelder for de fleste norske bedrifter og AS-er). Da må regnskapet føres etter tunge nasjonale prinsipper for bokføring, det må lages et offisielt "Årsregnskap", og styret må forfatte en skriftlig, formell "Årsberetning" som følger lovens maler. Alt dette må sendes til Regnskapsregisteret i Brønnøysund for godkjenning hvert år.
Eksempel
Eksempel · Styrelederens kontoutskrift
Jens er ny styreleder i en femmannsbolig uten forretningsfører. På årsmøtet i mai tar Jens opp mobilen sin, åpner nettbanken og sier: "Her ser dere at vi har 20 000 kroner på kontoen nå, og vi startet året med 15 000. Regnskapet ser bra ut, folkens!". Naboene protesterer. Etter § 64 kreves det "ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel". Å bare vise saldoen i nettbanken forklarer ingenting om *hvilke* penger som gikk til *hva* gjennom året, eller om naboene faktisk har betalt riktig "husleie" (felleskostnader). Jens må kalle inn til et nytt møte og legge frem et ordentlig dokument som viser inntekter og utgifter linje for linje.
Vanlige feil
- Små sameier (f.eks to- eller tremannsboliger) tror de "slipper" å føre regnskap fordi de er så små.
- Styret mangler kvitteringer (bilag) for hundretusener av kroner fordi "snekkeren tok bare vipps".
- Styret i et sameie med 22 seksjoner glemmer å sende inn regnskapet til Regnskapsregisteret, og blir slått med tvangsmulkt (bøter) fra staten.
Hva bør du gjøre?
For store sameier sier svaret seg selv: Dere trenger en autorisert regnskapsfører (forretningsfører) som kan regnskapsloven og tar dette tunge, kjedelige lov-kravet av skuldrene deres.
For små sameier (under 21 leiligheter) uten forretningsfører: Kjøp et billig, skybasert regnskapsprogram eller last ned en solid, låst Excel-mal laget for små sameier. Ta bilde av hver eneste lille kvittering for skruer på Jernia, og lagre den. Gjør du dette fortløpende, tar årsoppgjøret bare ti minutter når våren kommer.
Dumme spørsmål
Får naboene lov til å se de originale kvitteringene, eller bare oppsummeringen (regnskapet)?
Loven sikrer at alle naboer får se "regnskapet". Du har ikke som nabo et automatisk og fritt "Innsynskrav" hvor du kan gå og grave i hver eneste lille kaffekvittering styret har produsert de siste ti årene. Men: En ryddig og oppegående styreleder nekter aldri en nabo å se en spesifikk kvittering hvis de ber om det høflig før et årsmøte for å forberede en debatt om tak-utgifter. Gjennomsiktighet stanser rykter.