Fellesbudsjett i et lite sameie: slik setter dere det opp

Slik bygger dere budsjettet for et lite sameie

Start med fjorårets utgifter hvis dere har dem, og ellers med tilbud og regninger. Typiske poster i et lite sameie er:

• bygningsforsikring for hele huset
• strøm til felles utelys, felles pumpe eller felles oppvarming
• snørydding og strøing hvis dere har avtale
• regnskapsføring eller bankgebyrer
• avsetning til vedlikehold av tak, fasade og drenering

Husk at alt som bare hører til én bruksenhet, ikke er sameiets utgift. Strøm inne hos den enkelte, internett og innboforsikring er privat.

Slik regner dere ut hver sin andel

Legg sammen årsbudsjettet, og multipliser med sameiebrøken. Del på tolv for å finne månedlig innbetaling. Brøken står i seksjoneringsvedtaket. Er det vedtektsfestet en annen fordeling som begge har gått med på, bruker dere den.

Vedlikeholdsavsetningen er den posten som oftest skaper debatt, fordi den må vedtas. Et tak i en tomannsbolig kan koste flere hundre tusen kroner. Det blir lettere å bære hvis hver av dere betaler litt hver måned. Prøv å anslå når taket, fasaden og drenering må gjøres, og del summen på årene frem til da.

Hva som ikke hører hjemme i budsjettet

Sameiets budsjett skal bare dekke det som er felles. Utgifter som hører til én bruksenhet, som nytt kjøkken, maling av stuen eller reparasjon av egen varmtvannsbereder, betaler eieren selv. Det samme gjelder privat strøm, internett og innboforsikring. Blander dere private utgifter inn i sameiets konto, blir det vanskelig å vise hva som er betalt av hvem, særlig den dagen en av dere selger.

Vær ærlige om usikre poster. Er snøbrøyting avhengig av vinteren, bruk et gjennomsnitt av de siste årene. Er forsikringen på vei opp, legg inn en reserve. Det er bedre å ha litt for mye på kontoen enn å måtte be om ekstra innbetaling midt i året.

Slik holder dere orden gjennom året

Sett opp en fast dato for innbetalingen hver måned, og la alle betale til samme konto. Lagre fakturaer og kvitteringer på ett sted, enten på papir eller i en delt mappe. Gå gjennom kontoen mot budsjettet to ganger i året. Avviker et tall mye, finn ut hvorfor mens det fortsatt er lett å huske.

Blir budsjettet for lavt, kan akontobeløpet fastsettes på nytt av årsmøtet eller styret. Dere trenger ikke vente på neste år. Det er likevel bedre å begrunne endringen skriftlig for den andre.

Regnskap og årsmøte

Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel og legge frem regnskapet for forrige kalenderår på det ordinære årsmøtet (§ 64). Årsmøtet skal holdes innen utgangen av juni, og regnskapet skal sendes til alle seksjonseierne senest en uke før møtet. I sameier med 21 eller flere seksjoner stilles det strengere krav etter regnskapsloven. Dere trenger ikke revisor i et lite sameie, men årsmøtet kan vedta å velge en med vanlig flertall.

Er dere to seksjonseiere, er dere ofte også hele styret. Da bør dere likevel skrive et kort årsmøtereferat hvor regnskap og budsjett er godkjent. Det gjør det lettere hvis en av dere selger.

Hvis noen ikke betaler

Sameiet har en lovfestet panterett i seksjonen for krav som følger av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige to ganger folketrygdens grunnbeløp for hver bruksenhet (§ 31). Utad hefter hver seksjonseier for sameiets forpliktelser etter sin sameiebrøk (§ 30). Derfor lønner det seg å ha en egen sameiekonto og et ryddig regnskap også i et lite sameie.

Kort oppsummert

• Et fellesbudsjett for et lite sameie fordeler årlige felleskostnader etter sameiebrøken.
• Hver seksjonseier betaler et akontobeløp fastsatt av årsmøtet eller styret.
• Avsetning til fremtidig vedlikehold forutsetter et vedtak på årsmøtet.
• Styret skal føre regnskap og legge det frem på det ordinære årsmøtet innen utgangen av juni.
• Sameiet har panterett for ubetalte felleskostnader, begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp per bruksenhet.