§ 18-6. Arbeidstilsynets makt til å gi pålegg og stenge driften
Hvis Arbeidstilsynet finner lovbrudd, vil de gi bedriften et formelt pålegg om å rydde opp innen en bestemt frist. Hvis det er overhengende fare for at noen kan bli skadet eller drept, har de makt til å låse dørene og stanse arbeidet på minuttet.
(1) Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel 2, § 2 A-6, kapittel 3 til kapittel 11, samt § 14-1 b andre ledd, §§ 14-5 til 14-8, § 14-12 første, andre, femte og sjette ledd, § 14-12 a første ledd, § 14-12 b første ledd, § 14-13 a, § 14-14 a, § 14-15 andre og sjette ledd og §§ 15-2, 15-15, § 18-4, 18-5 og 18-8. Dette gjelder likevel ikke § 10-2 andre til fjerde ledd, § 10-6 tiende ledd og § 14-6 tredje og fjerde ledd.
(2) Pålegg skal gis skriftlig, og det skal settes en frist for når det skal være utført. Ved overhengende fare kan Arbeidstilsynet kreve at nødvendige tiltak blir iverksatt straks. I pålegget skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 27.
(3) Arbeidstilsynet kan forby at farlige kjemikalier eller biologisk materiale fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomhet som går inn under loven. Arbeidstilsynet kan dessuten kreve at arbeidsgiver skal foreta spesielle undersøkelser eller levere prøver til undersøkelse. Utgifter i denne forbindelse bæres av arbeidsgiver.
(4) Arbeidstilsynet kan kreve at produsent eller importør av kjemikalier eller biologisk materiale foretar undersøkelser eller leverer prøve til undersøkelse for å få fastslått kjemikaliets eller materialets farlighetsgrad. Utgifter til slike undersøkelser bæres av den som har plikt til å foreta undersøkelsen eller levere prøven. Arbeidstilsynet kan forby omsetning av et kjemikalie eller biologisk materiale hvis en produsent eller importør forsømmer sin melde- eller merkeplikt, eller ikke gir supplerende opplysninger som kreves etter § 5-4 første ledd bokstav c.
(5) Arbeidstilsynet kan gi pålegg om at den som leverer eller markedsfører et produkt som selv om det brukes i samsvar med de kravene som stilles, kan medføre fare for liv eller helse, skal treffe nødvendige tiltak for å avverge faren. Det kan blant annet kreves at: a. levering eller markedsføring stanses, b. produkter tilbakekalles.
(6) I forbindelse med tillatelse, samtykke, dispensasjon eller andre enkeltvedtak kan Arbeidstilsynet sette nærmere bestemte vilkår.
(7) Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av det lokale arbeidstilsyn. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av direktoratet.
(8) Arbeidstakernes tillitsvalgte skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer.
Paragraf 18-6 er verktøykassen til Arbeidstilsynet. Når inspektørene har vært på besøk og funnet ut at arbeidsplassen din mangler verneutstyr eller bryter arbeidstidsreglene, må de reagere. De kan ikke bare kjefte litt og gå sin vei. De bruker vedtak.
Det vanligste er et pålegg. Det betyr at de sender et brev til sjefen og sier: "Ventilasjonen på lakkeringsverkstedet er for dårlig. Dere må installere et nytt avsug." Så setter de en frist, for eksempel tre måneder (andre ledd). Dette er en juridisk bindende ordre fra staten. Bedriften må fikse det, og de må sende inn bildebevis eller papirer når jobben er gjort.
Men hva hvis inspektøren kommer inn på en byggeplass og ser at tre arbeidere står og snekrer på taket av et fem etasjers hus uten sikring? Da kan de ikke sende et brev og be dem fikse det om tre måneder. Tredje ledd gir dem en brutal makt: De kan stanse driften umiddelbart. De ber arbeiderne klatre ned, og de kan fysisk sette hengelås eller sperrebånd ("forsegle") på verktøyet. Arbeidet får ikke starte igjen før alt er sikret, selv om det koster bedriften millioner i forsinkelser.
Hva skjer hvis bedriften nekter å følge pålegget?
Da stiger straffenivået raskt. Arbeidstilsynet vil gå over til § 18-7, som er tvangsmulkt (dagbøter). Hvis et pålegg sier at dere må fikse toalettene innen 1. september, og det ikke er gjort, begynner taksameteret å løpe. Staten kan kreve at bedriften betaler for eksempel 3 000 kroner for hver eneste dag problemet forblir uløst. Disse pengene går rett til statskassen og svir kraftig for bedriften.
Lars er daglig leder i et transportfirma. Han har presset sjåførene sine til å kjøre ulovlig mange timer. Arbeidstilsynet kommer på tilsyn og avdekker at lovens grenser for alminnelig arbeidstid og overtid systematisk ignoreres. Arbeidstilsynet fatter et vedtak etter § 18-6. Lars får et skriftlig pålegg: "Innen fire uker må dere legge frem et nytt, lovlig turnussystem for alle sjåfører. Fortsetter dere å bruke det gamle systemet etter dette, vil det vanke tvangsmulkt." Lars har ikke noe annet valg enn å skrote den gamle turnusen og følge loven.
- Bedrifter ignorerer pålegget og tror at "staten glemmer det vel". (De glemmer det ikke, saken sendes automatisk videre til dagbøter).
- Arbeidsgiver anker pålegget, men lar likevel folk jobbe under farlige forhold mens de venter på ankesvaret.
- Arbeidstakere blir sure på inspektørene når en byggeplass stenges ned fordi de taper akkordlønn. (Inspektørene er der for å redde liv, stenging er siste utvei).
Som arbeidstaker: Når Arbeidstilsynet gir et pålegg til arbeidsgiveren din, skal det gis en kopi til verneombudet. Spør verneombudet hva tilsynet fant ut! Det er en fin måte for dere å følge med på om sjefen faktisk gjennomfører tiltakene staten har krevd.
Som arbeidsgiver: Ta et varsel om pålegg dønn seriøst. Du får alltid et "varsel" før det faktiske vedtaket blir fattet, slik at du har mulighet til å forklare deg eller rette feilen umiddelbart. Skriv et godt, dokumentert svar. Må du utsette fristen fordi håndverkeren som skal fikse maskinen ikke har tid før om tre måneder? Søk Arbeidstilsynet om forlenget frist i god tid. De er ofte pragmatiske, så lenge du viser at du tar ansvaret på alvor.