§ 18-2. Arbeidstilsynets strenge taushetsplikt
Når du tipser Arbeidstilsynet om lovbrudd på jobben din, har de streng taushetsplikt. De har absolutt forbud mot å fortelle sjefen din hvem som ga dem tipset. Selv under en inspeksjon skal de opptre som om de er der på en tilfeldig rutinekontroll.
Arbeidstilsynets ansatte har taushetsplikt etter forvaltningsloven.
Når Arbeidstilsynet får melding om forhold som er i strid med denne lov, skal den som varslerens navn holdes hemmelig. Taushetsplikten gjelder også overfor den anmeldte virksomheten.
Mange ansatte lever under ulovlige forhold, som farlige maskiner eller manglende overtidsbetaling. Likevel tør de ikke si ifra til Arbeidstilsynet, fordi de er livredde for at sjefen skal finne det ut og straffe dem.
Paragraf 18-2 er laget for å fjerne denne frykten. Arbeidstilsynet har selvsagt vanlig taushetsplikt om bedriftshemmeligheter de ser under et tilsyn (forvaltningsloven). Men det viktigste er det andre leddet: Kildevernet.
Hvis du sender en e-post, ringer inn, eller bruker tipsskjemaet deres for å melde fra om farlig miljø, blir navnet ditt innelåst. Inspektørene har ikke lov til å røpe navnet ditt til noen, og aller minst til sjefen din. Loven sier til og med at når de dukker opp på døren for å sjekke tipset, skal de la være å si at de har fått et varsel hvis det kan avsløre deg. De vil ofte si: "Goddag, vi er her på et uanmeldt rutinetilsyn."
Gjelder taushetsplikten hvis sjefen krever innsyn?
Ja. Vanligvis har bedrifter rett til å se alle dokumenter staten har om dem (innsynsrett). Men når det gjelder hvem som har varslet Arbeidstilsynet, trumfer taushetsplikten i § 18-2. Arbeidsgiver vil aldri få se navnet ditt, selv om de leier inn advokat for å kreve ut dokumentene. Navnet ditt sladdes (strykes over) før papirene leveres ut.
Kari jobber på en restaurant der eieren stjeler de ansattes tips og tvinger dem til å vaske i to timer ubetalt etter stengetid. Kari sender et detaljert tips til Arbeidstilsynet, men skriver at hun er livredd for å miste jobben. Uken etter kommer to inspektører inn på restauranten. De ber om å få se timelistene. Sjefen blir rasende og spør: "Hvem er det som har ringt dere?" Inspektørene svarer iskaldt at de sjekker utelivsbransjen som en del av en nasjonal kampanje. De avslører ingenting om Kari. De finner feilene, gir sjefen en enorm bot, og Kari beholder jobben sin i trygghet.
- Ansatte unnlater å melde fra om livsfarlige forhold fordi de feilaktig tror at Arbeidstilsynet vil konfrontere sjefen med navnet deres.
- Arbeidsgivere truer inspektører og krever å få vite "hvem som sladret". (Arbeidstilsynet viker aldri på dette kravet).
- Du varsler internt til sjefen samtidig som du tipser Arbeidstilsynet med nøyaktig samme detaljer. (Da kan sjefen ofte gjette seg til at det var deg, selv om Arbeidstilsynet holder tett).
Hvis du ser alvorlige feil på jobben, bruk Arbeidstilsynets tipsportal. Du kan velge å være 100 prosent anonym, men det er ofte bedre at du oppgir navnet ditt og telefonnummeret ditt til Arbeidstilsynet. Hvorfor? Fordi da kan de ringe deg for å stille oppfølgingsspørsmål i skjul. Navnet ditt forblir uansett hemmelig overfor arbeidsgiveren din på grunn av § 18-2.