Arbeidsmiljøloven
§ 18-7 — Tvangsmulkt: Dagbøter når sjefen ignorerer loven
Hva skjer når bedriften driter i å rydde opp etter et besøk fra staten? Arbeidsmiljøloven § 18-7 straffer sjefen med tvangsmulkt for hver dag som går.
Kort svar
Hvis Arbeidstilsynet har gitt bedriften en tidsfrist for å fikse et ulovlig forhold, og sjefen ikke fikser det innen fristen, begynner staten å kreve inn tvangsmulkt. Dette er bøter som løper hver dag eller uke helt til feilen er rettet.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragraf 18-7 er Arbeidstilsynets brekkstang. Uten denne bestemmelsen kunne sjefer bare ha tatt imot påleggene (§ 18-6), krøllet dem sammen og kastet dem i søpla, og ingenting hadde skjedd. Tvangsmulkten eksisterer for å gjøre det uutholdelig dyrt å ignorere loven.
Når Arbeidstilsynet gir et pålegg (for eksempel: "Dere må ha en skriftlig avtale om hjemmekontor"), vil de ofte samtidig varsle en tvangsmulkt. De skriver: "Hvis dere ikke har dette klart innen 1. oktober, må bedriften betale 2 000 kroner hver dag inntil det er på plass."
Det andre leddet beskriver at mulkten løper per dag, uke eller måned. Poenget med beløpet er ikke at staten skal bli rik, men det skal være litt dyrere for bedriften å betale boten enn det koster å bare følge loven og fikse problemet. For store konsern kan en dagmulkt bli enormt høy (ofte 10 000 kroner om dagen), mens det for det lille bakeriet på hjørnet kanskje er noen få hundrelapper.
Pengene går rett i den store statskassa (tredje ledd), ikke til Arbeidstilsynets julebord, for å sikre at de ikke skattlegger bedrifter ut av grådighet.
Er tvangsmulkt en straff?
Dette er viktig: Tvangsmulkt regnes faktisk ikke som en "straff" i juridisk forstand. Det kalles et pressmiddel. Målet er å tvinge frem lydighet. I det minuttet du rydder opp og viser at feilen er fikset, slutter mulkten å løpe. Dette står i kontrast til overtredelsesgebyr (§ 18-10), som er en massiv "straff-bot" du får for selve lovbruddet, og som du må betale uansett om du har fikset feilen etterpå eller ikke.
Eksempel
Eksempel · Mette
Mette driver et lite bakeri. Arbeidstilsynet kommer på besøk og finner ut at melstøvet i luften bryter grenseverdiene. De gir et pålegg om å skaffe kraftigere vifter innen seks måneder. Etter seks måneder drar inspektøren tilbake. Ingenting er gjort. Mette sier hun hadde "glemt det". Arbeidstilsynet vedtar da en tvangsmulkt etter § 18-7 på 1 500 kroner per dag frem til viftene er på plass. Etter ti dager (når Mette skylder staten 15 000 kr), kjøper hun viftene desperat og sender bildebevis til tilsynet. Taksameteret stopper. Mette må betale de 15 000 kronene for de dagene hun somlet.
Vanlige feil
- Sjefen ringer rørleggeren samme dag som fristen utløper, og tror de slipper bot. (Fristen betyr at jobben skal være *ferdig* utført den datoen. Å starte arbeidet forhindrer ikke dagbøter).
- Arbeidsgiver fikser problemet to dager etter at dagbøtene begynte å løpe, men glemmer å sende bekreftelsen/bildene til Arbeidstilsynet. (Mulkten løper i systemet helt til tilsynet mottar beviset!).
- Bedriften tror at de ikke trenger å betale hvis de bare ignorerer regningen. (Staten driver inn tvangsmulkter hardt, via Statens innkrevingssentral, som til slutt tar tvangspant i bedriftens konto).
Hva bør du gjøre?
Som arbeidsgiver har du bare én utvei: Skjønner du at du ikke rekker fristen Arbeidstilsynet har satt? Du må søke om utsettelse lenge før fristen går ut! Hvis du for eksempel bestilte viften i god tid, men leverandøren har corona-forsinkelser og leverer en måned for sent, vil Arbeidstilsynet nesten alltid slette tvangsmulkten hvis du legger frem e-posten fra leverandøren og ber høflig om utsettelse. Viser du evne og vilje til å rydde opp, slipper du som regel mulkt.
Dumme spørsmål
Får jeg som ansatt pengene fra tvangsmulkten siden det gikk ut over meg?
Nei. Paragraf 18-7 tredje ledd slår fast at pengene går rett til statskassen. Tvangsmulkten er et oppgjør mellom bedriften og staten. Hvis du krever penger for et tapt arbeidsmiljø, må du reise en privat erstatningssak mot sjefen din.
Er det bedriften eller sjefen personlig som får regningen?
Vedtaket rettes mot "den ansvarlige", som i 99 prosent av tilfellene er bedriften/aksjeselskapet. Det er selskapet som må betale. Daglig leder blir ikke trukket personlig fra sin egen lønnskonto for dette.