Kan Arbeidstilsynet pålegge arbeidsgiver å betale overtid?
Arbeidstilsynet kan gi arbeidsgiver pålegg om å følge overtidsreglene i arbeidsmiljøloven, også kravet om minst 40 prosent overtidstillegg. Et pålegg retter seg mot hvordan virksomheten driver, og tilsynet kan ikke kreve inn ditt utestående lønnskrav for deg. I bransjer med allmenngjort tariffavtale har tilsynet en uttrykkelig hjemmel til å pålegge arbeidsgiver å betale lønnen forskriften krever. Får du ikke betalt for overtid du har jobbet, må du som regel kreve pengene selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva Arbeidstilsynet kan pålegge når det gjelder overtid
Hvilke regler Arbeidstilsynet kan gi pålegg om, står i arbeidsmiljøloven § 18-6 første ledd. Hele kapittel 10 om arbeidstid er med, bortsett fra noen få bestemmelser som Tvisteløsningsnemnda avgjør. Overtidsreglene i § 10-6 er derfor innenfor tilsynets område.
Det betyr at Arbeidstilsynet kan kreve at arbeidsgiver:
- holder overtiden innenfor lovens grenser
- drøfter behovet for overtid med de tillitsvalgte der det er mulig
- fører oversikt over hvor mye hver ansatt har jobbet (§ 10-7)
- betaler overtidstillegget på minst 40 prosent etter § 10-6 ellevte ledd
Et pålegg skal være skriftlig og ha en frist. Følger ikke arbeidsgiver det, kan tilsynet fastsette tvangsmulkt (§ 18-7), stanse hele eller deler av virksomheten (§ 18-8) eller ilegge overtredelsesgebyr (§ 18-10). Overtredelsesgebyret går til statskassen, ikke til deg.
Arbeidstilsynet kan ikke kreve inn overtidsbetalingen for deg
Arbeidstilsynet fører tilsyn med virksomheten. Det er ikke en inkassotjeneste for den enkelte ansatte. Et pålegg skal sørge for at arbeidsgiver følger loven, men tilsynet fører ikke saken din og driver ikke inn pengene du mener du har til gode.
Det har praktisk betydning. Selv om Arbeidstilsynet finner at bedriften systematisk har latt være å betale overtidstillegg, er ditt krav på etterbetaling fortsatt et privat krav mellom deg og arbeidsgiver. Tvangsmulkt og gebyr er virkemidler for å presse virksomheten til å rette seg. De gir deg ikke pengene direkte.
Et tilsyn kan likevel hjelpe deg. Får bedriften pålegg om å føre timelister og betale tillegget, blir det lettere å dokumentere hva du har krav på. Det kan også gjøre arbeidsgiveren mer villig til å rydde opp bakover i tid.
Når Arbeidstilsynet kan pålegge arbeidsgiver å betale lønn og overtid
I noen bransjer er tariffavtalen gjort allmenn, slik at minstelønnen gjelder for alle som jobber der. Det gjelder blant annet bygg, renhold og jordbruk. Her har Arbeidstilsynet en sterkere hjemmel.
Etter allmenngjøringsloven § 11 kan tilsynet gi pålegg om at arbeidsgiver skal oppfylle plikten til å betale den lønnen og eventuell annen godtgjøring som følger av allmenngjøringsvedtaket. Noen allmenngjøringsforskrifter har egne regler om overtidsbetaling. Det ser du av allmenngjøringsloven § 13, som gjør oppdragsgivere ansvarlige for «lønn og overtidsbetaling etter allmenngjøringsforskrifter» til ansatte hos underleverandører.
Jobber du i en slik bransje, er det derfor mer å hente på å melde fra til Arbeidstilsynet. Uansett bransje kan du tipse tilsynet uten at arbeidsgiveren får vite hvem du er. Etter arbeidsmiljøloven § 18-2 skal de som jobber for Arbeidstilsynet, hindre at andre får kjennskap til navnet ditt, og taushetsplikten gjelder også overfor den som blir meldt. Er du alene om overtiden på arbeidsplassen, kan arbeidsgiveren likevel forstå hvem tipset kommer fra. Sjekk hvilken forskrift som gjelder for deg og hva den sier om overtid.
Slik krever du overtidsbetalingen selv
Overtid er arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid, som er ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger er unntatt fra reglene om overtid (§ 10-12).
Har du krav på tillegg, men ikke fått det, går du fram slik:
- Samle dokumentasjon: egne timelister, vaktplaner, e-poster og meldinger som viser når du jobbet.
- Be om arbeidsgivers oversikt over arbeidstiden din. Arbeidsgiver har plikt til å føre den.
- Send et skriftlig krav med antall overtidstimer, timelønn, tillegget og samlet beløp, og sett en frist for betaling.
- Får du ikke svar eller betaling, kan du ta saken til forliksrådet eller domstolene.
Lønnskrav foreldes som hovedregel etter tre år, etter foreldelsesloven § 2. Krav som er eldre enn det, kan du risikere å tape. Er du fagorganisert, kan forbundet hjelpe deg med kravet.
Dragan og de ubetalte kveldene på lageret
Dragan jobber fulltid på et lager med timelønn på 230 kroner. I oktober og november jobbet han to timer ekstra tre kvelder i uka. Det ble 48 timer ut over 40 timer i uka. Han fikk vanlig timelønn for timene, men ikke overtidstillegg.
Med 40 prosent tillegg skulle han hatt 322 kroner timen. Han mangler altså 92 kroner per time, til sammen 4 416 kroner.
Dragan tipser Arbeidstilsynet, som besøker lageret. Tilsynet finner at bedriften ikke fører timelister og ikke betaler tillegg til noen av de ansatte. Bedriften får pålegg om å rette begge deler innen en frist, med tvangsmulkt hvis pålegget ikke blir fulgt.
Pålegget gjør at bedriften betaler riktig fra desember. De 4 416 kronene for oktober og november må Dragan likevel kreve selv. Han sender et skriftlig krav med en oversikt over timene og legger ved kopi av vaktlistene. To uker senere er beløpet utbetalt.
Kort oppsummert
- Arbeidstilsynet kan pålegge arbeidsgiver å følge overtidsreglene og betale minst 40 prosent overtidstillegg.
- Arbeidstilsynet kan ikke kreve inn ditt eget utestående lønnskrav, og gebyrer går til staten.
- I bransjer med allmenngjort tariffavtale kan tilsynet pålegge arbeidsgiver å betale lønnen forskriften krever.
- Pengene du har til gode, krever du selv skriftlig, og eventuelt i forliksrådet eller retten innen tre år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.