Hvordan setter jeg opp en konsernstruktur med flere selskaper?

Hva som gjør selskapene til et konsern

Et morselskap og datterselskapene utgjør et konsern. Morselskapet er det selskapet som har bestemmende innflytelse over de andre. Det har det alltid når det eier aksjer med flertallet av stemmene, eller har rett til å velge flertallet av styret (aksjeloven § 1-3).

Ulike eierandeler utløser ulike regler:

• Over 50 prosent av stemmene: konsern etter aksjeloven. Avtaler mellom selskapene skal ha vanlige forretningsmessige vilkår (aksjeloven § 3-9), og selskapene kan låne penger til hverandre.
• Minst 85 prosent av kapitalen: selskapene kan registreres som ett avgiftssubjekt for merverdiavgift (merverdiavgiftsloven § 2-2). De blir da solidarisk ansvarlige for merverdiavgiften.
• Over 90 prosent av aksjene og stemmene ved utgangen av året: rett til konsernbidrag mellom selskapene (skatteloven § 10-4), og utbytte innad i konsernet er helt skattefritt.

Tegn konsernstrukturen før du stifter

En vanlig konsernstruktur for en gründer er at du eier et holdingselskap, og at holdingselskapet eier driftsselskapene og et eventuelt eiendomsselskap. Grunnene til å dele opp er som regel:

• Hvert AS hefter bare for sin egen gjeld, så et tap i én virksomhet rammer ikke de andre direkte.
• Én del kan selges ved at holdingselskapet selger aksjene, uten at resten berøres.
• En partner kan eie en del av ett selskap uten å bli medeier i alt.

Beskyttelsen har grenser. En bank kan kreve garanti fra morselskapet eller fra deg personlig når et datterselskap skal låne. Les mer om at holdingstruktur handler om beskyttelse og ikke bare skatt. Hvert nytt selskap koster dessuten et eget årsoppgjør hvert år.

Rekkefølgen når du bygger konsernstrukturen

1. Stift holdingselskapet med deg selv som aksjeeier. Registreringen koster 6 825 kroner digitalt i 2026, og aksjekapitalen må være minst 30 000 kroner.
2. La holdingselskapet stifte nye datterselskaper. Holdingselskapet signerer stiftelsesdokumentet og betaler aksjekapitalen fra sin egen konto. Da eier du ingenting privat som må flyttes senere.
3. Har du allerede et AS som du eier privat, er det som hovedregel et salg å flytte aksjene inn i holdingselskapet, og gevinsten skattlegges. Det finnes måter å gjøre dette uten skatt etter reglene om fusjon og fisjon i skatteloven kapittel 11, men vilkårene er strenge. Les mer om å eie AS gjennom et annet AS uten ekstra skatt.
4. Skal en eiendom ut av driftsselskapet og inn i et eget eiendomsselskap, er også det i utgangspunktet et salg. Det kan utløse både skatt på gevinsten og dokumentavgift når hjemmelen tinglyses. Skattefri fisjon kan hindre at skatten utløses, men har egne vilkår.
5. Skriv avtaler mellom selskapene om husleie, administrasjon og lån. Prisene skal være slik uavhengige parter ville avtalt (skatteloven § 13-1).

Regnskap og rapportering i et lite konsern

Hvert selskap i konsernstrukturen er et eget AS med egen bankkonto, egen bokføring, eget årsregnskap, egen skattemelding og egen aksjonærregisteroppgave. Penger skal aldri flyttes mellom selskapene uten at det er bokført som utbytte, konsernbidrag, lån eller betaling for en avtalt ytelse.

Et morselskap i et lite konsern trenger ikke lage konsernregnskap (regnskapsloven § 3-2). Morselskapet kan bare velge bort revisjon når konsernet samlet er under tersklene i aksjeloven § 7-6.

Konsernbidrag vedtas av generalforsamlingen i selskapet som gir bidraget. Summen av utbytte og konsernbidrag kan ikke overstige det selskapet har adgang til å dele ut som utbytte (aksjeloven § 8-5). Kravet om over 90 prosent eierskap må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret.

Kort oppsummert

• Bygg konsernstrukturen ovenfra, med et holdingselskap som stifter datterselskapene.
• Over 50 prosent av stemmene gir konsern, minst 85 prosent åpner for felles merverdiavgiftsregistrering, og over 90 prosent gir konsernbidrag og skattefritt utbytte.
• Å flytte aksjer eller eiendom du allerede eier, er som hovedregel et salg, med mindre du følger reglene om skattefri fusjon eller fisjon.
• Hvert selskap trenger eget regnskap og skriftlige avtaler på markedsvilkår med de andre.
• Et lite konsern trenger ikke konsernregnskap, men revisjonsplikten vurderes for konsernet samlet.