§ 10-4. Konsernbidrag: hvem kan gi og motta

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-4. Vilkår for rett til å yte og motta konsernbidrag

(1) Giver og mottaker må være norske selskaper eller sammenslutninger. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper må tilhøre samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, og morselskapet må eie mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet samt ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf. aksjeloven § 4-26 og allmennaksjeloven § 4-25. Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret. Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper hjemmehørende i Norge selv om morselskapet er hjemmehørende i en annen stat, dersom selskapene ellers tilfredsstiller kravene.
(2) Utenlandsk selskap hjemmehørende i land innenfor EØS anses likestilt med norsk selskap hvis:
  1. det utenlandske selskapet tilsvarer et norsk selskap eller sammenslutning som nevnt i § 10-2 første ledd,
  2. selskapet er skattepliktig etter § 2-3 første ledd b eller petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1, og
  3. det mottatte konsernbidrag er skattepliktig inntekt i Norge for mottakeren.
(3) Det kan også ytes konsernbidrag til utenlandsk selskap som nevnt i annet ledd a, begrenset til mottakers underskudd til fremføring, jf. § 14-6.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 10-4
Hva betyr dette?

Konsernbidrag er en overføring mellom selskaper i samme konsern. Den gir fradrag for giveren og skattepliktig inntekt for mottakeren (§ 10-2 og § 10-3). Denne paragrafen sier hvem som kan gi og motta. Utgangspunktet er at begge må være norske selskaper eller sammenslutninger. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper må dessuten høre til samme konsern, og kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret.

Hva et konsern er, følger av aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3: et morselskap og dets datterselskaper. Morselskapet har bestemmende innflytelse, for eksempel ved flertall av stemmene eller rett til å velge eller avsette flertallet av styret. Skatteloven stiller et strengere krav: morselskapet må sitte på over ni tideler av aksjene i datterselskapet og ha samme andel av stemmene. Tallet er hentet fra reglene om tvungen overføring av aksjer i datterselskap, aksjeloven § 4-26 og allmennaksjeloven § 4-25, der grensen er ni tideler eller mer.

Er morselskapet hjemmehørende i en annen stat, hindrer ikke det konsernbidrag mellom to selskaper som er hjemmehørende i Norge, så lenge kravene ellers er oppfylt. For samvirkeforetak som yter bidrag til et foretak i samme føderative samvirke, gjelder ikke konsernkravet, ifølge § 10-2.

Andre og tredje ledd åpner for utenlandske selskaper i EØS. Et slikt selskap likestilles med et norsk hvis det tilsvarer en selskapsform nevnt i § 10-2 første ledd, er skattepliktig til Norge etter § 2-3 første ledd bokstav b eller petroleumsskatteloven § 2, og mottatt konsernbidrag er skattepliktig inntekt i Norge for mottakeren. Paragraf 2-3 gjelder blant annet virksomhet som drives eller styres fra Norge. Konsernbidrag til slikt selskap kan bare dekke mottakerens underskudd som kan fremføres etter § 14-6. Etter § 14-6 femte ledd faller retten til å trekke fra underskudd bort for den delen som er dekket av konsernbidrag.

Paragrafen må leses sammen med naboene. § 10-1 avgjør hvilke selskaper kapitlet gjelder for. § 10-2 gir fradrag for giveren, men ikke for konsernbidrag til underskudd som ikke kan fremføres etter § 14-6 femte ledd. § 10-3 gjør bidraget skattepliktig for mottakeren. § 10-5 tar for seg konsernbidrag til utenlandsk datterselskap.

Eksempel: Et norsk morselskap sitter på over ni tideler av aksjene og tilsvarende stemmer i et norsk datterselskap ved årets utgang. Da kan selskapene yte konsernbidrag mellom seg.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak