De tre vanligste veiene
Konsernbidrag. Forutsatt at konsernkravene er oppfylt — normalt mer enn 90 prosent eierskap og stemmerett — kan morselskapet yte konsernbidrag til datterselskapet, som forklart i forrige artikkel i denne serien. Giver (mor) får fradrag for beløpet i sin skattbare inntekt, mottaker (datter) må ta beløpet til inntekt, men motregner det mot sitt eget underskudd. Dette er den eneste av de tre metodene som faktisk nøytraliserer underskuddet skattemessig i inneværende år — forutsatt at morselskapet har tilstrekkelig utdelingsdyktig kapital og et vedtak fattes formelt korrekt.
Kapitaltilskudd (egenkapitalinnskudd). Morselskapet kan i stedet skyte inn penger som ny egenkapital i datterselskapet, for eksempel gjennom en emisjon eller et rent tilskudd uten noen direkte motytelse. Et slikt kapitalinnskudd regnes normalt ikke som skattepliktig inntekt for datterselskapet — det er tilførsel av kapital, ikke en driftsinntekt — og gir heller ikke morselskapet fradragsrett, siden det for morselskapet er en investering som øker verdien av aksjene i datter, ikke en kostnad. Det fremførbare underskuddet i datterselskapet forblir med andre ord helt urørt: kapitaltilskuddet gir datterselskapet mer likviditet til å drive videre, men det gjør ingenting med selve underskuddssaldoen, som fortsatt står der og kan brukes mot fremtidig overskudd i datterselskapet.
Konserninternt lån. Morselskapet kan også låne penger til datterselskapet. Et lån er gjeld, ikke inntekt, og har derfor ingen direkte skattemessig effekt på underskuddet. Lånet må tilbakebetales, og eventuelle renter på lånet vil ha egne skattemessige konsekvenser — datterselskapet får fradrag for rentekostnadene, mens morselskapet blir skattepliktig for rentemottaket — men selve underskuddssaldoen i datterselskapet påvirkes ikke av lånet som sådan.
Hvorfor spiller valget av metode så stor rolle?
Målet avgjør hvilken metode som er riktig. Ønsker dere at underskuddet faktisk skal «brukes opp» skattemessig i år — typisk fordi morselskapet har et tilsvarende overskudd det ønsker å skjerme fra skatt — er konsernbidrag den eneste av de tre metodene som oppnår dette. Kapitaltilskudd og lån gir kun datterselskapet likviditet til å fortsette driften; underskuddet blir liggende urørt og fremføres videre i datterselskapet til et senere år, uansett hvor mye kapital som tilføres i mellomtiden.
Et eksempel med to alternativer
Bjørnar Nordli eier Nordlia Gruppen AS, som igjen eier 100 prosent av det nyoppstartede Nordlia Restaurant AS. Restauranten har hatt et krevende første driftsår med høye etableringskostnader og går med et underskudd på 900 000 kroner. Samme år har Nordlia Gruppen AS et overskudd på 1 100 000 kroner fra sin øvrige virksomhet.
Bjørnar vurderer to alternativer. I det første alternativet yter Gruppen et konsernbidrag på 900 000 kroner til Restauranten. Gruppens skattbare inntekt reduseres da til 200 000 kroner, mens Restaurantens underskudd på 900 000 kroner nulles helt ut av det mottatte bidraget. Konsernet betaler samlet 22 prosent skatt av 200 000 kroner, altså 44 000 kroner, og Restauranten starter neste driftsår helt uten fremførbart underskudd.
I det andre alternativet velger Bjørnar i stedet å styrke Restaurantens likviditet med et rent kapitalinnskudd på 900 000 kroner, uten å bruke konsernbidrag. Da beholder Restauranten sitt fulle underskudd på 900 000 kroner fremførbart til senere år, mens Nordlia Gruppen AS fortsatt må betale full skatt av sine 1 100 000 kroner i overskudd, altså 242 000 kroner. Konsernet har i dette alternativet betalt 198 000 kroner mer i skatt samme år enn i konsernbidrag-alternativet, selv om Restauranten på sikt fortsatt vil kunne dra nytte av underskuddet den dagen den selv går med overskudd.
Hva bør du velge?
Svaret avhenger av konsernets samlede situasjon: har morselskapet et overskudd det faktisk ønsker å skjerme mot skatt i år, er konsernbidrag normalt det mest skatteeffektive valget, forutsatt at konsernkravene er oppfylt og at giverselskapet har nok utdelingsdyktig kapital. Er formålet primært å sikre datterselskapet likviditet uten at morselskapet har noe eget overskudd å motregne mot, kan kapitaltilskudd eller lån være like naturlig — underskuddet forsvinner ikke, det bare venter på sin tur. Snakk med regnskapsfører før dere velger metode, slik at valget faktisk gjenspeiler hva dere ønsker å oppnå skattemessig.
Hva om morselskapet ikke har overskudd å motregne mot?
Har morselskapet selv ikke noe overskudd det aktuelle året, gir konsernbidrag ingen umiddelbar skattefordel for konsernet — det er tross alt bare en mekanisme for å flytte skattbar inntekt mellom selskaper som allerede har positiv inntekt å skjerme, ikke en måte å skape fradrag ut av ingenting. I en slik situasjon vil kapitaltilskudd eller lån normalt være mer nærliggende, rett og slett fordi det ikke finnes noe overskudd i morselskapet å nøytralisere gjennom et konsernbidrag. Det er også fullt mulig å kombinere metodene over tid: gi datterselskapet et kapitaltilskudd for å sikre likviditeten på kort sikt, og heller bruke konsernbidrag et senere år når morselskapet igjen har et overskudd å motregne mot datterselskapets gjenværende underskudd.
Betydningen av god dokumentasjon underveis
Uansett hvilken metode dere velger, er det viktig å dokumentere bakgrunnen for overføringen mellom selskapene tydelig — enten det er et formelt vedtak om konsernbidrag, en avtale om kapitaltilskudd, eller en låneavtale med fastsatte vilkår og rentesats. Dette gir ikke bare korrekt skattemessig behandling det aktuelle året, men gjør det også langt enklere å forklare og dokumentere pengestrømmene mellom selskapene i konsernet dersom Skatteetaten på et senere tidspunkt skulle be om en gjennomgang.
Kort oppsummert - Konsernbidrag er den eneste av de tre vanlige metodene som faktisk nøytraliserer underskuddet skattemessig samme år, forutsatt at konsernkravene er oppfylt. - Kapitaltilskudd (egenkapitalinnskudd) gir datterselskapet likviditet, men verken utløser inntekt for datter eller fradrag for mor — underskuddet ligger urørt og fremføres videre. - Konserninternt lån er gjeld og påvirker ikke underskuddssaldoen direkte, men kan ha egne skattemessige virkninger gjennom rentene. - Valget av metode bør styres av om morselskapet faktisk har overskudd å skjerme, eller om målet primært er likviditet i datterselskapet.